Bakgrunn

Retten til uføretrygd for mennesker som er for syke til å være i arbeid, er en helt avgjørende del av et rettferdig samfunn. Alle innbyggere skal være trygge på at hvis sykdom rammer eller man av andre grunner ikke er i stand til å arbeide, så skal fellesskapet ha ordninger som gjør at sykdom ikke også betyr fattigdom. På mange måter er en trygg uføretrygd en viktig del av et sivilisert og godt samfunn.

Samtidig vil moderne medisin og, for noen, tiden gjøre at man kan bli friskere og at det kanskje er mulig å komme helt eller delvis tilbake i arbeid. Det gir samfunnet en viktig forpliktelse til å legge godt til rette for at så mange mennesker som mulig kan komme tilbake i arbeid.

Utviklingen i antall uføre personer i befolkningen har vært stabil, selv om andelen har gått noe ned det siste tiåret. Det samme gjelder unge uføre. Også utviklingen i antall personer med funksjonsnedsettelser som er sysselsatt har stått på stedet hvil. Mange tiltak er satt inn, blant annet gjennom en egen jobbstrategi for mennesker med funksjonsnedsettelser og gjennom innføringen av en egen studiefinansieringsordning. Tiltakene er viktige og har bidratt til sterkere likestilling og bedre rettigheter.

I dag er det over 300 000 mennesker som mottar uføretrygd i Norge. De fleste som kvalifiserer til uføretrygd får den først mot slutten av yrkeslivet; helsen holder ikke helt inn til pensjonsalder i tøffe yrker. I tillegg får noen unge personer også uføretrygd, de fleste med svært alvorlige diagnoser. Likevel kunne noen av de unge menneskene som blir uføre kanskje komme tilbake til delvis eller helt arbeid på et senere tidspunkt dersom den riktige hjelpen blir gitt.

Slik det er i dag har ikke uføre noen rett til å ta del i det tiltaksapparatet Nav forvalter. Det betyr at arbeidsmarkedstiltak som kunne gitt aktivitet, og større nærhet til arbeidslivet, ikke er tilgjengelig for uføre mennesker.

I 2011 tok representanten Karin Andersen opp dette spørsmålet i forbindelse med en debatt i Stortinget:

«SV ønsker i neste periode å jobbe for at ungdom og unge på uføretrygd skal ha samme rett til oppfølging fra Nav som dem som går på arbeidsavklaringspenger. Det tror vi kan være et veldig viktig tiltak framover, som kan sikre at de som gjenvinner helse, og som kommer ut av en vanskelig livssituasjon, får den oppfølgingen som gjør at de kan lykkes med å få arbeid.»

I den samme debatten deltok representanter fra de fleste partier på Stortinget. Representanten Torbjørn Røe Isaksen uttrykte støtte til forslaget fra representanten Karin Andersen:

«Jeg har lyst til å gi skryt til representanten Karin Andersen. Hun lufter to problemstillinger, og hun kommer med skisser til løsninger, som jeg også synes er gode. (…). Jeg synes også en slik «rett til oppfølging» er en god idé. Det er nettopp det vi snakker om, altså noe imellom det å gi folk helt opp, at de aldri har kontakt med Nav igjen – annet enn pengesjekken – og å si at man nærmest skal inn hvert tredje år for å overprøve en medisinsk diagnose.»

Også daværende arbeidsminister Anniken Huitfeldt uttrykte støtte til tanken om sterkere rett til oppfølging for mennesker som allerede mottar uføretrygd:

«Så synes jeg også Karin Andersen kommer med et interessant forslag, om at vi skal ha mer oppfølging også av dem som er uføre.»

Det har vært bred enighet om at det bør åpnes for en sterkere mulighet for mennesker som har fått innvilget varig uføretrygd til å få tilgang på arbeidsmarkedstiltak og annen oppfølging fra Nav. Det er forslagsstillernes håp at denne brede enigheten fortsatt står ved lag.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at unge mennesker med uføretrygd gis rett til arbeidsmarkedstiltak på lik linje med mottakere av arbeidsavklaringspenger.