Til Stortinget
Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet har vurdert
det til at abortloven åpner for abort på et av fostrene ved flerlinggraviditet.
Helse- og omsorgsdepartementet vil be sykehusene om å rette seg
etter vurderingen. Forslagsstillerne mener at spørsmålet om fosterreduksjon
som en del av retten til selvbestemt abort ikke kan avgjøres på
bakgrunn av en juridisk konklusjon i departementet. Da loven om
svangerskapsavbrudd (abortloven) ble vedtatt for nesten 40 år siden,
var ikke fosterreduksjon en medisinsk mulighet. Stortinget har derfor
aldri tatt stilling til spørsmålet om fosterreduksjon. Forslagsstillerne viser
til at fosterreduksjon er en krevende og kompleks problemstilling,
både juridisk, etisk og rent medisinsk. Forslagsstillerne mener
regjeringen må fremme spørsmålet om abortlovens anvendelse når det
gjelder selektiv abort for Stortinget.
Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at det er gjort 16 reduksjoner
ved flerlingsvangerskap fra 2006 til 2012. 14 av dem på syke fostre.
Ved Rikshospitalet har det blitt utført fire fosterreduksjoner, tre
før uke 12 og én i uke 13, siden 2009. I perioden 2002 til 2012
ble åtte tvillingfostre med Downs syndrom abortert.
Hvorvidt dagens lov tillater abort på en frisk tvilling før uke
12, har blitt tolket ulikt i de medisinske fagmiljøene i Trondheim
og Oslo. Som den ulike praksisen demonstrerer, er ikke konklusjonen
i spørsmålet åpenbar. I brevet til Lovavdelingen fra Helse- og omsorgsdepartementet
(14. april 2014) oppgis blant annet følgende om fosterreduksjon:
«Ved flerlingesvangerskap er det i dag teknisk mulig
å avslutte livet til ett eller flere av fostrene, mens de(t) gjenværende
fostrene utvikler seg videre (såkalt fosterreduksjon eller selektiv
fosterreduksjon).
Vanlig prosedyre er at legen som utfører inngrepet velger det
eller de lettest tilgjengelige fostret/fostrene. Det skal for eksempel
ikke selekteres på kjønn. Legen setter en injeksjon av kaliumklorid
i fosterhjertet via ultralydveiledet nålepunksjon gjennom morens
buk, uterus og fosterhinnen. Det er ikke mulig å gjøre reduksjon
når tvillinger deler morkake.»
Fagmiljøene advarer sterkt mot å tillate fosterreduksjon. Det
påpekes at det å velge bort ett av to barn i praksis gir en betydelig
medisinsk risiko, også ved at risikoen øker med 15–20 prosent for
at det andre barnet heller ikke overlever prosedyren.
Forslagsstillerne viser til at fosterreduksjon krever en annen
prosedyre enn når kvinnen kun bærer ett barn. Når ete eller flere
fostre skal aborteres, må dette utføres på avdelinger som gjør høyteknologisk
fosterundersøkelser. Fra et medisinskfaglig ståsted er det ingen
medisinsk gevinst i å abortere en tvilling, snarere tvert imot finner
man økt risiko for liv og helse, også for den gjenværende tvillingen.
Seksjonsoverlege Torbjørn Eggebø ved Nasjonalt senter for fostermedisin
ved St. Olavs Hospital i Trondheim viser til at ved fosterreduksjon
av tvillinger vil det i 15–20 prosent av tilfellene resultere i
at en mister begge fostrene. Overlege ved St. Olavs Hospital, Birgitte
Heiberg Kahrs, uttalte følgende til NRK den 18. februar 2016 om
fosterreduksjon ved tvillinggraviditet:
«Vi har ikke funnet noen medisinsk gevinst av dette. Tvert
imot utsetter man det andre barnet i magen for fare ved at abortrisikoen
øker. Vi kan vanskelig anbefale noe som ikke gir medisinsk gevinst.»
Det vises også til denne statistikken i Helse- og omsorgsdepartementets
brev:
«Risikoen for at gjenværende foster spontanaborteres på grunn
av fosterreduksjonsinngrepet er ca. 15 prosent. Både sykelighet
og dødelighet blant barna som blir født går betydelig ned ved en
reduksjon av antall fostre fra tre eller flere til to. […] Det er
imidlertid ikke påvist medisinsk gevinst ved å redusere fra tvillingsvangerskap
til singelsvangerskap.»
Flere spesialister har også påpekt at ved noen tilfeller kan
metoden også utløse svært for tidlig fødsel hos det gjenlevende
fosteret. Fosterreduksjon som metode er derfor ikke blitt evaluert
strengt vitenskapelig, og man må derfor være mer forsiktig når man skal
tolke resultatene. En studie sier at ved å redusere fra tre til
to fostre reduseres risikoen for altfor tidlig fødsel til en tredjedel.
Professor i barnesykdommer ved Universitetet i Oslo, Ola Didrik
Saugstad, påpeker likevel følgende:
«Tanken er at hvis man har trilling eller firlinggraviditet,
eller enda flere fostre, fjerner man så mange fostre at man ender
opp med en tvillinggraviditet. Dermed håper man å redusere antall
komplikasjoner hos de gjenlevende fostrene. Men det er fortsatt
ikke utført noen studier hvor det er randomisert til enten å fullføre
for eksempel en ubehandlet trillinggraviditet eller til en trillinggtraviditet
som blir redusert til en tvillinggraviditet, og så sammenligne hvordan
det går med barna i de to gruppene når de vokser opp. Man må derfor
nøye seg med å sammenligne resultater fra forskjellige studier som
kanskje til og med er utført til forskjellige tider. Hvis man reduserer
en trillinggraviditet til tvillinggraviditet, faller andelen som
fødes mer enn 8 uker før termin fra 25 prosent til 9 prosent. Men
fordi de fleste av disse for tidlig fødte trillingene tross alt
blir født på et tidspunkt i svangerskapet da komplikasjonsraten
er lav, fører dette bare til et fall i handikapfrekvensen fra 1,5
prosent til 0,6 prosent. Senere studier har imidlertid gitt mistanke
om at man kan få en økning av en spesiell type hjerneskade på de
gjenlevende tvillingene (Periventrikulær leukomalasi- som disponerer
for cerebral parese). Samtidig nesten dobles risikoen for spontanabort
av gjenlevende fostre fra 4,4 prosent til 8,1 prosent. Det er derfor
slett ikke sikkert at fosterreduksjon fra 3 til 2 fostre gir noen
medisinsk gevinst i det hele tatt».
I brevet fra departementet presiseres det at fosterreduksjon
skal foretas slik at utvelgelsen er tilfeldig, og at det ikke skjer
noen seleksjon mellom fostre på annet grunnlag enn det abortloven
åpner for. Den vanlige prosedyren er at det lettest tilgjengelige
fosteret/fostrene velges. Man kommer allikevel ikke utenom å påpeke
at prosedyren med fosterreduksjon vil kunne åpne for sortering på
bakgrunn av egenskaper og kjønn.
Diskusjonen om fosterreduksjon viser imidlertid at loven av 1978
ikke tar høyde for den medisinske utviklingen man har hatt de siste
førti årene. Med ny teknologi, DNA- og gentester kan vordende foreldre i
dag få en mengde mer eller mindre presis informasjon om sykdomsrisiko,
egenskaper og tilstander før utgangen av tolvte svangerskapsuke,
uten at denne informasjonen i dag vil føre til målrettet behandling, eller
gi en helsegevinst.
Foreldrene har ingen påvirkning på hvilket foster som skal fjernes.
Forutsetningen for fosterreduksjon av friskt foster er at utvelgelsen
skjer tilfeldig. I praksis skal legen velge det fosteret som ligger
enklest til for injisering i hjertet. Forslagsstillerne understreker det
etisk krevende ved en slik utvelgelse. Fosterreduksjon åpner for
seleksjonsmuligheter som arter seg annerledes enn ved en ordinær
abort. Om en screening eller DNA-test indikerer at et av fostrene
har en diagnose eller sykdom, vil dette kunne påvirke utvelgelsen.
Foruten for selektiv abort på bakgrunn av sykdom, kan det også settes
spørsmålstegn ved om det over tid kan bli krevende å skulle holde
tilbake for utvelgelse på bakgrunn av kjønn og ulike egenskaper hos
fostrene.
Forslagsstillerne mener dagens lovverk om svangerskapsavbrudd
ikke gir grunnlag for å godkjenne en praksis med fosterreduksjon
i Norge. For å tydeliggjøre at fosterreduksjon ikke kan tillates,
foreslås det derfor at det stadfestes i lov og/eller forskrift at fosterreduksjon
ikke er tillatt.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av lov om
svangerskapsavbrudd der det presiseres at fosterreduksjon ikke er
tillatt.
12. mai 2016