Bakgrunn

Politiets utlendingsenhet (PU) driver Politiets utlendingsinternat på Trandum. Ved utlendingsinternatet fengsles i dag personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Internatet blir i hovedsak brukt for å sikre gjennomføring av tvangsreturer. De aller fleste er på utlendingsinternatet på Trandum i mindre enn 24 timer, men kan fengsles for en lengre periode hvis det er nødvendig for å få gjennomført tvangsreturen eller for å klarlegge identitet.

Familier med barn blir også internert på Trandum i forbindelse med uttransportering. Selv om de fleste sitter i kort tid, er ikke det alltid tilfellet. I 2014 satt et barn fengslet i mer enn 10 uker, og i 2016 ble et barn fengslet i 24 dager på Trandum. I tillegg finnes det et eksempel med en 17-åring som i krise ble satt på glattcelle i 12 timer og iført såkalt bodycuff i forbindelse med transport.

Barneombud Anne Lindboe har etterlyst en ny ordning for bruk av tvang på barn som skal sendes ut av landet. Sivilombudsmannen har også gitt ut en rapport i forbindelse med besøk på Trandum som ble oversendt myndighetene den 8. desember 2015. Her påpekes det at Trandum fremstår som et fengsel og er uegnet for barn.

I en utredning til Justis- og beredskapsdepartementet fra 2012 om forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler skrev professor Erling Johannes Husabø og postdoktor Annika Elisabet Suominen ved Universitetet i Bergen følgende knyttet til fengsling av barn:

«FNs barnekonvensjon er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven, og har forrang fremfor utlendingsloven. Konvensjonen inneholder ikke noe generelt forbud mot fengsling av barn, men stiller i artikkel 37 bokstav b) strenge vilkår:

'No child shall be deprived of his or her liberty unlawfully or arbitrarily. The arrest, detention or imprisonment of a child shall be in conformity with the law and shall be used only as a measure of last resort and for the shortest appropriate period of time;'

Ut over at en frihetsberøvelse ikke må være ulovlig eller vilkårlig, kreves det således at den må ha hjemmel i lov, bli brukt bare som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.»

Europarådets parlamentarikerforsamling har i Resolusjon 1707 (2010) oppstilt 10 prinsipper for frihetsberøvelse av asylsøkere og irregulære innvandrere som de oppfordrer alle medlemsland til å følge. Et av disse går ut på at sårbare personer som hovedregel ikke bør plasseres i fengsel eller under forvaring, og at det aldri bør gjøres med enslige mindreårige.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte den 19. desember 2016 en rekke forslag på høring, blant annet om opprettelsen av en familieenhet på Trandum og en klarere lovhjemmel for fengsling av barn og personer etter utlendingsloven. Forslagene legger likevel ikke opp til alternativer til fengsling av barn.

Det finnes allerede klare alternativer til fengsling, slik som kausjon og elektronisk kontroll, som bør utredes. Har man flere «verktøy», kan alternativer, eventuelt i kombinasjon, være tilstrekkelig i flere saker til at barn ikke må fengsles. International Detention Coalition har identifisert over 250 ulike alternativer til fengsling av barn i 60 ulike land.

Forslagsstillerne fremmer derfor forslag om at det skal utredes alternativer til fengsling av barn og barnefamilier ved uttransportering og returer etter utlendingsloven. Det må på sikt føre til at barn ikke lenger fengsles i forbindelse med returer. Barn i familier er sårbare ved fengsling, men det er en ekstra belastning å være fengslet som enslig mindreårig asylsøker. Forslagsstillerne fremmer derfor forslag om at enslige mindreårige aldri fengsles ved uttransportering.