Representantforslag fra stortingsrepresentantene Espen Barth Eide, Else-May Norderhus, Runar Sjåstad, Ruth Grung og Dag Terje Andersen om ny bestemmelse i naturmangfoldloven § 18 om bestandsmål for rovvilt

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Forslagsstillerne viser til at forvaltningen av rovvilt i Norge skal være i tråd med landets internasjonale forpliktelser, naturmangfoldloven og rovviltforlikene slik de er vedtatt i Stortinget. I tillegg skal balansegangen mellom den todelte målsettingen i rovviltpolitikken om å sikre levedyktige rovviltbestander og beitenæringer i Norge ivaretas ved forvaltningen av rovvilt. Samtidig viser forslagsstillerne til at de distriktspolitiske hensyn er en vesentlig offentlig interesse som skal ivaretas gjennom forvaltningen av rovvilt. Det vil si at dersom rovviltbestanden virker negativt på den distriktspolitiske målsettingen om å opprettholde en spredt bosetting i Norge, skal det gis hjemmel for uttak. Negativ påvirkning på bl.a. beitenæring, annen næringsvirksomhet, jakt, lokalbefolkningens trygghet og psykososiale forhold av generell karakter må anses som faktorer som kan oppfylle vilkåret om distriktspolitiske hensyn.

Føringen i rovviltforlikene som er vedtatt i Stortinget, har som mål å dempe konfliktene i rovviltforvaltningen, og forslagsstillerne vil nok en gang presisere at det forventes at myndighetene og forvaltningen følger opp dette. Stortinget har vedtatt å forvalte de store rovdyrene etter bestandsmål og at dette skal legges til grunn for uttak av rovvilt. Dette innebærer at når en bestand ligger over bestandsmålet, må bestanden reguleres.

I naturmangfoldloven er det slått fast at Norge skal ivareta sine forpliktelser til vern om truede arter etter Bernkonvensjonen. I tillegg er det lovfestet at det ikke er alminnelig adgang til uttak av rovvilt i Norge når det vedtatte bestandsmålet ikke er oppnådd, og hvis vilkårene i § 17 (nødverge) eller § 18 ikke er oppfylt.

Ved behandlingen av endringer i naturmangfoldloven våren 2017, jf. Innst. 257 L (2016–2017) og Prop. 63 L (2016–2017), la Stortinget til grunn at de distriktspolitiske hensynene skulle vektlegges ved uttak av rovvilt, og forslagsstillerne viser til at følgende forutsetninger skal være avgjørende for uttak:

  • at bestandsmålet er nådd

  • at uttaket ikke truer bestandens overlevelse

  • at det ikke er funnet annen tilfredsstillende løsning

  • at det foreligger offentlige interesser som anses å være av vesentlig betydning

Forslagsstillerne viser til at det under Stortingets behandling ble understreket at den interesseavveiningen som må gjøres i henhold til naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c, skal være av dynamisk karakter. Dette innebærer at i perioder der bestanden er over bestandsmålet, skal terskelen senkes for når vilkårene for felling for å ivareta offentlige interesser er oppfylt, og myndighetene må ved vedtak om uttak vise hvordan interesseavveiningen er foretatt, og at den er rasjonelt begrunnet.

Naturmangfoldloven § 18 første til tredje ledd lyder:

Ǥ 18. (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene)

Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk

  1. for å beskytte naturlig forekommende planter, dyr og økosystemer,

  2. for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,

  3. for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning,

  4. for innfanging til gjenoppbygging av bestander,

  5. for innfanging til lovlig oppdrettsvirksomhet,

  6. for forskning, undervisning eller taksonomisk virksomhet, eller

  7. som er fremmede organismer.

Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak.»

Forslagsstillerne mener at det er behov for å legge inn en ny bestemmelse i naturmangfoldloven § 18 om bestandsmål for rovvilt, da det er avgjørende at det fastsatte bestandsmålet for rovvilt forvaltes i tråd med Stortingets vedtatte bestandsmål, og at det skal være et selvstendig kriterium for uttak av rovvilt. Forvaltningen skal legge til grunn for uttak at bestandstallet er basert på best tilgjengelig kunnskap for perioden. Vilkåret «best tilgjengelig kunnskap» skal sikre forutsigbarhet med hensyn til hva som forventes av kunnskapsinnhenting. Vilkåret for felling skal anses å være oppfylt når bestandsmålet er nådd og felling ikke truer bestandens overlevelse.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:
Vedtak til lov

om endring av naturmangfoldloven (betydningen av bestandsmål ved uttak av rovvilt)

I

I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endring:

§ 18 annet ledd skal lyde:

Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Det skal ved vurdering av uttak av rovvilt etter første ledd bokstav c legges vekt på om bestandsmål som er vedtatt i Stortinget, er nådd.

II

Loven trer i kraft straks.

11. februar 2020

Espen Barth Eide

Else-May Norderhus

Runar Sjåstad

Ruth Grung

Dag Terje Andersen