Bakgrunn
Habilitering er tjenester
til barn, unge og voksne med medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse. Habiliteringstjenester
foregår både i kommunene og spesialisthelsetjenestene, og et godt
samarbeid mellom disse er avgjørende for gode tjenester.
KPMG evaluerte Opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering (2017–2019) og la fram sin rapport
i desember 2020. I denne slår de fast at
«opptrappingsplanen
i liten grad har ‘truffet’ habiliteringsfeltet og bidratt lite til
sterkere satsing der.»
Det er behov for
forsterket oppmerksomhet på barn, unge og voksne med habiliteringsbehov.
Regjeringen jobber
med å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med
nedsatt funksjonsevne, CRPD, i norsk lov. Det er avgjørende viktig
at helsetjenester, og i denne sammenhengen særlig habiliteringstjenester,
har CRPD som grunnlag. Denne understreker behovet for å flytte fokus
fra hva helsetjenestene mener er best for personen til hva personen
selv eller dennes nærmeste familie mener er best. Gode habiliteringstjenester
er kunnskapsbaserte og fleksible og utvikles i tett samarbeid med
personen selv. God habilitering vektlegger personens og dennes families
egne ønsker og verdier samt meningsfulle aktiviteter og gode relasjoner.
Mange familier med
barn med funksjonsnedsettelse må kjempe en kamp for å få de tjenestene
de trenger og har krav på. Flere tjenester i spesialisthelsetjenesten har
lange ventetider for utredning og oppfølging, og i kommunene er
nåløyet for å få bistand for trangt. Det er behov for økt kapasitet
i habiliteringstjenestene i både spesialisthelsetjenesten og kommunen.
Familier trenger
ofte bistand i hjemmet. Dette gjelder både assistanse og avlastning,
og også veiledning i hverdagens situasjoner. Flere kommuner har
gode tilbud. Eksempelvis har bydel Søndre Nordstrand i Oslo utviklet
en modell for hjemmeveiledning til barn med nedsatt funksjonsevne/nevroutviklingsforstyrrelser, som
har fått svært gode resultater ved evaluering. En nasjonal modell
for veiledning i hjemmet kan legge grunnlag for en mer helhetlig
tilnærming og et bedre og mer effektivt hjelpetilbud og gi støtte
til kommunene.
Det meldes om kompetanseutfordringer
både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Det er vanskelig å
rekruttere personell med tilstrekkelig kompetanse. Det er behov
for styrket kompetanse i habiliteringstjenestene i både spesialisthelsetjenesten
og kommunen.
Forholdet mellom
psykisk helse og habilitering er utfordrende. Ofte blir personer
med funksjonsnedsettelser kasteballer mellom ulike system, både
i spesialisthelsetjenesten og i kommunene, som ikke ønsker å ta ansvar
og som heller ikke bygger opp riktig kompetanse. Dermed får ikke
disse personene tilstrekkelig eller rett psykisk helsehjelp. Kunnskap
og kapasitet på psykisk helse og funksjonsnedsettelse må styrkes
og avklares.
Habiliteringsfeltet
regnes som forskningssvakt. For å yte best mulige helsetjenester,
og å få mest mulig ut av tilgjengelige ressurser, er en avhengig
av å vite at det man gjør er nyttig. Det er nødvendig å vurdere
forskning på habiliteringsfeltet og hvordan denne anvendes i tjenestene.
Overgangen fra barnehabilitering
til voksenhabilitering kan være utfordrende, og noen grupper får
også svært varierende oppfølging i voksen alder. Voksne med cerebral
parese er en av disse gruppene der systematisk oppfølging i voksen
alder oppleves mangelfull.
Regjeringen legger
stor vekt på sitt arbeid med ny helse- og samhandlingsplan, som
er ventet høsten 2023. I invitasjonsbrevet der det ble bedt om innspill,
er ikke habilitering nevnt som en del av planen.