Bakgrunn
Norge vil mangle nesten 90 000 fagutdannede
i 2035 dersom det ikke tas kraftige grep, ifølge Statistisk sentralbyrås
(SSB) framskrivinger. Skal Norge være rustet for den digitale utviklingen
og lykkes med det grønne skiftet, må man satse på yrkesfag.
NHOs «Kompetansebarometer 2023» kartlegger behovet
for fagkompetanse i arbeids- og næringsliv. I kompetansebarometeret
kommer det fram at over flere år har behovet for flere arbeidstakere
med yrkesfaglige utdanninger vært svært prekært, med et meldt behov hos
hele 76 prosent av virksomhetene for 2023. Dette behovet viser at
det er svært viktig for samfunnet at det legges bedre til rette
for at flere fullfører en yrkesfagopplæring.
Med den nye opplæringsloven som trer i kraft 1. august
2024, vil elever som går yrkesfag, men som ikke får læreplass, være
sikret progresjon i det yrkesfaglige opplæringsløpet. I utformingen
av den nye loven ble det derimot ikke lagt opp til en absolutt rett
til læreplass i lovverket, men en rett som kan oppfylles med læreplass eller,
der det ikke er mulig, med et annet opplæringstilbud på videregående
trinn 3 som leder fram til fag- eller svennebrev.
Utdanningsdirektoratets rapport Utdanningsspeilet
2022 viser at over 2 av 10 søkere på yrkesfag ikke får læreplass.
Utdanningsdirektoratet viser til årsaker som at søkerne enten ikke
er kvalifiserte eller klare for overgangen til lære, at det er mangel
på læreplasser eller at bedriftene mangler motiver for å ta inn
lærlinger.
Forslagsstillerne mener det er viktig å sikre
en reell rett til læreplass, da et tilbud om læreplass er svært
viktig for gjennomføringsgraden hos yrkesfagelever. Ifølge Meld.
St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen fullfører elever uten læreplass
videregående opplæring i mindre grad enn de som får læreplass. I
tillegg står mange i den førstnevnte gruppen uten arbeid senere
i livet. Tall viser at for de yrkesfagelevene som ikke fikk læreplass
i perioden 2018–2019, er andelen som verken er i arbeid eller utdanning,
dobbelt så stor for denne gruppen sammenlignet med de som fikk læreplass.
Forslagsstillerne mener dette viser at i tillegg
til å satse på rekruttering av søkere til yrkesfag, er det vel så viktig
å satse på tiltak som kan øke gjennomføringen i yrkesfagopplæringen.
For å sikre yrkesfagelever nødvendig oppfølging
i opplæringsløpet, mener forslagsstillerne at det også er nødvendig
å styrke faget yrkesfaglig fordypning (YFF). YFF ble etablert for
å knytte sterkere bånd mellom opplæring i skole og praksis i arbeidslivet
for yrkesfagelever. Faget skal gi elevene et godt grunnlag for å
velge lærefag og en mulighet for å knytte kontakt med potensielle
lærebedrifter, samt gi elevene mulighet til å oppleve realistiske
arbeidssituasjoner. YFF utgjør 20 prosent av elevenes opplæringstid
de to første årene av utdanningsløpet. Både målsettingene og omfanget
tilsier at faget er svært viktig for elevene for at de lykkes med
opplæringen.
Ifølge Utdanningsforbundet fungerer ikke YFF
etter hensikten, og det blir konsekvent nedprioritert. En rekke
fylkeskommuner og videregående skoler har store utfordringer med
faget, både ved at elever ikke får oppfølging av faglærer, og at
det mangler tydelige føringer for ansvarsfordeling mellom skolen
og praksisplassene. Forslagsstillerne peker derfor på at det er
behov for å gjennomgå forskriften til YFF for å sikre kvalitet i
opplæringen og ivaretakelse av elevenes rettigheter, og for å sørge
for at faget fungerer etter intensjonen.