Det trengs konkrete klimakrav i byggteknisk forskrift

I dag utgjør klimagassutslippene fra produksjon og transport av materialer om lag 50 prosent av byggets totale utslipp gjennom levetiden for nye bygg, ifølge Grønn Byggallianse. Denne andelen vil vokse i takt med stadig lavere utslipp fra strømproduksjon.

Konkrete, tallfestede klimakrav til materialer i byggteknisk forskrift vil bidra til å skape et marked for sirkulære løsninger med lave produksjonsutslipp. Slike krav vil også stimulere til å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt. Men å skape marked for sirkulære løsninger tar tid, og det er nødvendig med forutsigbarhet. Forslagsstillerne mener derfor at det trengs en plan for opptrapping av utslippskravene fram mot 2030.

Det offentlige må gå foran

Det tidligere direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har anslått at norske offentlige anskaffelser innen bygg, anlegg og eiendom utgjør mellom 163 og 245 mrd. kroner årlig. Offentlige anskaffelser er derfor avgjørende for å gjøre byggenæringen mer sirkulær.

Forslagsstillerne viser til EUs reviderte bygningsenergidirektiv, som ble vedtatt av Europaparlamentet i mars 2024. Her framgår det blant annet at nybygg skal være utslippsfrie i et livsløpsperspektiv fra 2030, og at nye bygninger som er eid av offentlige myndigheter bør ha nullutslipp fra 2028.

I dag er det ingen klimakrav i offentlige anskaffelser ut over minstekravene i regelverket som gjelder for alle aktører. Ved å stille minstekrav for klimagassutslipp fra hele livsløpet til offentlig finansierte bygg- og anleggsprosjekt vil det offentlige bidra til å endre hele markedet. Det vil skape et rom for en stor sektor av aktører som satser på klimavennlige og sirkulære løsninger. Det er avgjørende at det er forutsigbarhet for markedsaktører som vil satse på sirkulære løsninger. Forslagsstillerne mener også at det bør stilles krav til generert mengde avfall, til utslipp fra offentlige bygg, og til at rehabilitering alltid skal vurderes før riving og nybygging.

Byggenæringen selv er offensiv, ivrig og ønsker å satse. Dette er et av de aller beste tilgjengelige eksemplene i Norge på hvordan en ny, sirkulær, avansert og betydelig leverandørindustri kan utvikles, først og fremst ved hjelp av målrettet politikk.

Dokumentavgiften må endres for å gjøre rehabilitering lønnsomt

Dokumentavgiften er innrettet slik at det ofte er en økonomisk fordel for en utbygger å rive eksisterende bygg for å bygge et nytt bygg heller enn å bevare hele eller deler av den eksisterende bygningskroppen og rehabilitere bygget. Hovedregelen er at alle må betale dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører fast eiendom. Avgiften er 2,5 prosent av eiendommens verdi på tinglysningstidspunktet.

Dokumentavgiften blir regnet av salgs-/markedsverdien til eiendommen når dokumentet blir tinglyst, inkludert verdien av bygninger og faste anlegg. Utbyggere som velger å rive for å bygge nytt, belønnes gjennom fritak for dokumentavgift til staten for sitt nye bygg, mens utbyggere som velger å rehabilitere bygget, straffes ved å måtte betale full dokumentavgift.

Både bransjen og forslagsstillerne mener at det ved ombygging og rehabilitering av næringsbygg ikke bør ilegges dokumentavgift for mer enn tomteverdien ved salg.

Det trengs en returordning for alle vinduer

Hvert år kastes det rundt 650 000 vinduer og ruter. Bare 5 prosent av dem håndteres og gjenvinnes. Returselskapet for isolerglassruter (Ruteretur) har siden 2002 sørget for at én million isolerglassruter som inneholder miljøgiften PCB har blitt tatt hånd om på en kostnadseffektiv og trygg måte. For hver vindusrute som samles inn, går det ca. 20 kg rent glass til Glava som blir til isolasjon (glassull). Men Ruteretur kan med dagens regelverk bare samle inn PCB-ruter, som utgjør 5 prosent av rutene som kasseres.

Forslagsstillerne mener at et utvidet produsentansvar for alle vinduer vil sikre en enklere, rimeligere og mer miljøvennlig håndtering av de om lag 10 000 tonnene med vindusglass som kasseres årlig. Utvidet produsentansvar for alle isolerglass og vinduer vil blant annet hindre at miljøgifter havner på avveier (de fleste isolerglassruter som kasseres er farlig avfall), forenkle hverdagen for folk, næringsliv og avfallsmottak samt redusere kostnader og transport av vinduer. På sikt vil det styrke den sirkulære økonomien ytterligere at det legges til rette for at langt flere vinduer blir gjenbrukt i nye bygg og ikke bare kassert og resirkulert.

Byggeplasser må bli utslippsfrie

Også energibruken i byggebransjen må bli sirkulær. Det betyr i praksis at bransjen må gå over fra fossil til fornybar energi. Det må stilles krav om at statlige og kommunale byggeplasser skal være utslippsfrie, og kommunene må få mulighet til å stille krav om utslippsfrie bygg- og anleggsplasser overfor private utbyggere. Utslippsfrie byggeplasser har vært praktisert i Oslo og andre byer. Erfaringene er gode og kan tas i bruk av flere.