Skriftlig spørsmål fra Håkon Haugli (A) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:219 (2011-2012)
Innlevert: 09.11.2011
Sendt: 10.11.2011
Besvart: 18.11.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Håkon Haugli (A)

Spørsmål

Håkon Haugli (A): Hva er bakgrunnen for at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 foreslår å legge om tilskuddsordning "Nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet", og hvordan vurderer statsråden de påstandene som settes fram i brev fra Human Right Service?

Begrunnelse

Human Right Service (HRS) har i brev til kommunal- og forvaltningskomiteens medlemmer stilt spørsmål ved om ny tilskuddsordning "Nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet" er etablert i samsvar med statens retningslinjer for tilskuddsordning, herunder Reglement for økonomistyring i staten. HRS hevder også at søknads- og rapporteringsplikt bortfaller for mottakere av tilskudd gjennom den nye ordningen, og de antyder at organisasjonene LIM og Minotenk er forskjellsbehandlet ved tilskudd i 2010 og 2011.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: I forslag til Statsbudsjett 2012 kap 821 post 71 foreslår regjeringen å gi tilskudd til Nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet. Fordeling av tilskudd til ressursmiljøene foreslås gjort gjennom øremerking i statsbudsjettet. Dette erstatter tilskuddsordningen Tilskudd til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet. For tilskuddsordningen som foreslås nedlagt, ble støtte fordelt etter søknadsbehandling i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Søknadene ble i 2011 vurdert i henhold til IMDis rundskriv 5/11, utarbeidet på bakgrunn av Stortingets budsjettvedtak.

Begrunnelsen for omleggingen kommer fram i BLDs Prop. 1 S (2011-2012) under delmål 2.6, Strategiar og tiltak for 2012.

”Organisasjonane som tidlegare har fått støtte som landsdekkjande, er særs ulike når det gjeld formål, arbeidsform og organisering, slik at det er vanskeleg å vurdere måloppnåing og støttebeløp. For å sikre ei fleksibel ordning som gir rom for fornying og breidde i organisasjonslandskapet, og som sikrar innvandrarbefolkninga ei stemme, vil departementet leggje om ordninga.”

Organisasjonene har stort sett vært stiftelser og ikke medlemsbaserte. De har tradisjonelt hatt en viktig rolle som stemmer for innvandrerbefolkningen i den offentlige debatten og har vært en kilde til alternativ kunnskap og erfaringsformidling. Gitt organiseringen av feltet har det imidlertid vist seg vanskelig å bruke fordelingskriteriene i tilskuddsordningen aktivt og å vurdere søknadene i henhold til gjeldende regelverk. Organisasjonene har vært svært ulike med hensyn til formål, arbeidsform og organisering. Det har dermed vært vanskelig å vurdere måloppnåelse og støttebeløp. Det har også vært vanskelig å forene tilskuddsordningen med føringer fra Stortinget knyttet til tilskudd til enkeltorganisasjoner.

Representanten viser til brev fra Human Rights Service (HRS) til kommunalkomiteen av 19. oktober 2011. Departementet har fått kopi av brevet. I det følgende vil jeg kommentere synspunkter som HRS gir uttrykk for i brevet.

I sitt brev ber HRS komiteen avvise forslag i statsbudsjettet 2012 om ny tilskuddsordning ”Nasjonale ressursmiljø på innvandringsfeltet”. HRS vil at rammen for tilskuddet beholdes, men at tilskudd forvaltes etter normalprosedyren, det vil si med søknad og søknadsbehandling hos tilskuddsforvalter. HRS ønsker videre at det skal være klageadgang.

Regjeringen har i henhold til Stortingets bevilgningsreglement § 8 oversendt forslag til statsbudsjett 2012 til Stortinget. I bevilgningsreglementet § 6 heter det:

”Staten kan bare pådras forpliktelser som først skal dekkes etter utløpet av budsjettåret, når Stortinget har gitt særlig samtykke til dette. Samtykket kan bare gis for det enkelte budsjettår og skal begrenses oppad til et bestemt beløp. Kongen kan likevel gi bestemmelser om adgang til å inngå leieavtaler og avtaler om kjøp av tjenester utover budsjettåret. Avtalene må gjelde den ordinære driften av statlige virksomheter, og utgiftene i forbindelse med avtalene må kunne dekkes innenfor et uendret bevilgningsnivå på vedkommende budsjettpost i hele avtaleperioden.”

Tilskuddsordningen til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet har kun vært forankret i årlige budsjettvedtak av Stortinget. IMDis vedtak om tilskudd til HRS over Tilskudd til landsdekkende organisasjoner på innvandrerfeltet har vært fattet på grunnlag av ovennevnte og IMDis årlige rundskriv om tilskuddsordningen. IMDi har i tilskuddsbrev til HRS ikke gitt signaler om tilskudd ut over det aktuelle budsjettåret.

Regjeringens forslag til statsbudsjett og Stortingets budsjettvedtak er ikke å anse som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det er altså ikke formell klagerett på Regjeringens forslag til statsbudsjett eller Stortingets budsjettvedtak etter forvaltningsloven.

Etter at statsbudsjettet er vedtatt skal regjeringen sette budsjettvedtaket ut i livet. Dersom tilskuddmottaker anser at iverksettingen av budsjettvedtaket ikke er i tråd med Stortingets forutsetninger, eller med annet regelverk, kan det være klageadgang etter forvaltningsloven. Dette vil være aktuelt i forbindelse med tilskuddsbrev som sendes tilskuddsmottakere.

HRS viser til reglement for økonomistyring i staten (Reglementet). Reglementet er fastsatt av kongen i statsråd. Forslag til statsbudsjett eller Stortingets budsjettvedtak kan ikke med hjemmel i Reglementet anses som ugyldig.

I sitt brev viser HRS til en rekke sitater fra ”Bestemmelser om økonomireglement i staten” (Bestemmelsene) punkt 6.2.1.3, som ikke er å finne i den nyeste versjon av bestemmelsene.

I forslag til statsbudsjett er det rapportert på fordelingen av midler for 2011. Rapporteringen er lagt på tilsvarende nivå som tidligere års rapportering i budsjettproposisjonene.

Forslag til fordeling av tilskudd for 2012 er gjort gjennom en skjønnsmessig prioritering, i tråd med Finansdepartementets veileder Etablering og forvaltnings av tilskuddsordninger i staten kap 3.2 og bestemmelsene kap 6.4.2.a). Forslag til fordeling for 2012 er gjort av departementet. Stortinget vil stå for den endelige fordelingen.

Utredningsinstruksen er vedtatt av kongen i statsråd, og gir føringer for høringer og konsekvensutredninger. Som ledd i ordinær saksforberedelse har departementet vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av omleggingen. For tilskuddsmottakerne vil endringene medføre tilsiktede omfordelinger av støttebeløp.

Endringene er ikke sendt på høring. I henhold til utredningsinstruksen kap. 5.4 skal ”Fagdepartementets utkast til meldinger og proposisjoner til Stortinget sendes ikke på alminnelig høring, men behandles etter reglene i kapittel 6.” Utkast til budsjettproposisjon skal altså ikke sendes på høring.