Svein Flåtten (H): Mange bønder opplever en svekket økonomi i dyrking av sine tradisjonelle produkter og ser etter mer lønnsomme alternativer for sine arealer.
Hva vil statsråden, med referanse til begrunnelsen under, foreta seg for å bidra til at de forskrifter og regler som i dag hindrer bønder som ønsker å drive dyrking av industrihamp i Norge, kan bli endret slik at de er på linje med reglene i EU?
Begrunnelse
Den svake økonomien i tradisjonelle produkter for mange bønder gjør at stadig flere vurderer alternative driftsmåter og nye produkter. I Sverige viser erfaringer at man kan høste avlinger på 8 ganger mer biomasse pr. arealenhet pr. år enn en god kornavling ved dyrking av industrihamp. Industrihamp som energivekst kan brukes til en rekke ulike produkter fra fiberbaserte produkter brukt i alt fra tekstiler til bioenergi og til oljebaserte produkter fra frøene. Et av bruksområdene kan eksempelvis være gårdsbaserte biodieselanlegg hvor biomasse fra industrihamp brukes som råstoff.
Industrihamp er en av de planter i verden som utnytter solenergien best og også norske bønder burde få muligheten til å bruke sin kunnskap og sine arealer til å bidra til denne omdanningen av solenergi til nyttbar energi gjennom fotosyntesen.
Mattilsynet har i en rapport fra 8/2-2010 konkludert med at dyrking av industrihamp kan gjøres mulig gjennom endringer i legemiddelloven, narkotikaforskriften og såvareforskriften, i tillegg til bestemte kontrolltiltak. Kontrolltiltak kan være noe mer omfattende enn for vanlig landbruksvirksomhet, men fullt gjennomførbare gitt bedre lønnsomhet og f.eks. etter modell av hva som er gjort i Sverige.
Skillet forøvrig mellom lovlige og ulovlige sorter av hamp og typen kontrolltiltak er gjennomført i EU med et greit regelverk og burde også være gjennomførbart i Norge.