Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:695 (2012-2013)
Innlevert: 21.01.2013
Sendt: 22.01.2013
Besvart: 28.01.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Angrepet i Algerie har utfordret oss og mange andre nasjoner på flere måter. Et av spørsmålene som må stilles i etterkant er om vi har hatt nok fokus på sikkerhet.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er derfor om det jobbes for å bedre sikkerheten på gass- og oljeinstallasjoner i utlandet der norske interesser er med, og i så fall, på hvilken måte dette gjøres konkret?

Begrunnelse

Storting og regjering har et felles ansvar i å sørge for at nordmenn og norske interesser ivaretas så godt det lar seg gjøre, både her hjemme og under aktivitet ute. Terrorangrepet i Algerie viser hva enkelte grupper er villige til å gjøre, uten hensyn til tap av menneskeliv. Jeg forventer derfor at regjeringen tar dette svært alvorlig sammen med de ulike norske selskapene eller selskaper med norske interesser. I tillegg går jeg ut fra at dette gjøres sammen med andre nasjoner der det tjener formålet.

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Angrepet på anlegget i In Amenas i Algerie er det mest alvorlige angrep på norske økonomiske interesser utenfor Norge i fredstid og jeg vil i den sammenheng vise til Statsministerens redegjørelse for Stortinget 23. januar 2013.

Regjeringen satte i gang den krisehåndteringskapasitet som nettopp er tiltenkt denne type hendelser utenfor Norge. Alle relevante ressurser ble mobilisert, slik at vi skulle stå best mulig rustet til å håndtere krisen.

Det er myndighetene i hvert enkelt land som er ansvarlig for sikkerheten til borgere som oppholder seg på landets territorium. Det er derfor vertslandet som er ansvarlig for å treffe tiltak for å forebygge at terrorhandlinger finner sted, samt å redusere skadevirkningene dersom man ikke skulle lykkes i å forhindre slike handlinger. Samtidig er det viktig at trusselen om internasjonal terrorisme møtes med nært samarbeid mellom berørte land.

Ved etableringer i utlandet er det enkelte selskap ansvarlig for å gjøre egen trusselvurdering for det aktuelle landet eller farvannet som virksomheten skal operere i. Videre er det selskapets eget ansvar at det foreligger beredskapsplaner og tiltaksplaner ved eventuelle sikkerhetstruende hendelser.

Norske myndigheter bistår i dag norsk næringsliv i utlandet med informasjon om forhold som kan være av interesse, samt om særskilte vilkår næringslivet bør være oppmerksom på. Vi vil vurdere flere ulike måter å gi norske selskaper råd om hvordan de kan håndtere sine sikkerhetsutfordringer i utlandet. Regjeringen arbeider med tiltak for å forsterke samarbeidet mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten. Målet er en ytterligere styrking av evnen til å forebygge, avdekke og bekjempe terrortrusler mot Norge, så vel som å sikre norske borgere og interesser i utlandet.

Norske myndigheter kan yte bistand til nordmenn og norske selskaper i utlandet ved ulykker eller andre alvorlige hendelser. Slik bistand skjer i samarbeid med selskapet som har ansvaret for sikkerheten til egne ansatte og i samarbeid med vertslandets myndigheter. I de tilfeller der borgere og store verdier fra andre land er truet, søker norske myndigheter samarbeid med myndighetene i disse landene.

Internasjonal terrorisme har fått mye oppmerksomhet det siste tiåret, og la meg utdype dette temaet noe: Mye er oppnådd, men internasjonal terrorisme er fortsatt en viktig trussel mot internasjonal sikkerhet. Internasjonal terrorisme må bekjempes globalt. FN, NATO, EU og andre internasjonale organisasjoner har derfor gitt kampen mot internasjonal terrorisme høy prioritet. Det påhviler alle land å bidra til kampen mot internasjonal terrorisme i tråd med FNs vedtak. Gjennom det siste tiåret har vi fått illustrert at det ikke finnes enkle løsninger i kampen mot internasjonal terrorisme. Militær makt kan i noen tilfeller være nødvendig, men vil aldri være tilstrekkelig. Tett internasjonalt samarbeid mellom politi- og rettsvesen er vel så viktig. Vi vet med sikkerhet om en rekke planlagte terroraksjoner som har blitt avverget gjennom nært internasjonalt politisamarbeid.

På et enda mer grunnleggende plan har vi det langsiktige arbeidet for å bygge legitime og effektive stater i områder der stats- og samfunnsstrukturer er sårbare og svekkede. Erfaringer fra Afghanistan for et tiår siden, så vel som deler av Pakistan, Jemen og nå Sahel-beltet, viser at ekstreme grupper biter seg raskt fast der statenes styringsevne er svekket. At terrorister på denne måten finner en frihavn, er problematisk for hele verdenssamfunnet. Samtidig ser vi at stater som nærmest har opphørt å eksistere, kan komme inn på et bedre spor der det finnes lokal vilje og samordnet internasjonal støtte.

Utviklingen i Somalia er i så måte lovende. I kjølvannet av den afrikanske fredsstyrken AMISOMs utdriving av al-Shebab-militsen fra viktige områder av landet, ser vi nå nye somaliske styresmakter ta tak i det møysommelige arbeidet med å bygge opp igjen statens institusjoner og søke befolkningens tillit.

Langsiktig utviklingsarbeid er derfor en viktig del av arbeidet mot så vel ekstremisme som statssammenbrudd. Det samme er arbeidet for å støtte politiske prosesser og bevegelser som finner et rom mellom autoritære militærstøttede regimer på den ene side og ekstreme politiske strømninger på den andre. Norge har i mange år engasjert seg på dette feltet, ikke minst i Midtøsten og Nord-Afrika.

Terrorhandlinger rammer i sin natur uskyldige sivile, for eksempel ved bombeattentater og gisseltaking. Formålet er å terrorisere – altså å skape frykt i en befolkning. På den måten ønsker man å sørge for at politikken endres i den retning terroristene vil. Vår første forsvarslinje mot terror må derfor være ikke å la oss terrorisere, altså ikke å la terroristene sette dagsorden.

Terrorisme har i en årrekke satt sivil luftfart og skipsfart i fare. Verdenssamfunnets svar på disse utfordringene har vært å inngå konvensjoner og protokoller om å forby og straffe utførelsen av visse typer handlinger, uavhengig av motivasjonen bak handlingen og hvem som står bak. Siktemålet er å etablere internasjonal enighet om at slike handlinger ikke skal kunne anses som politiske forbrytelser. Statspartene pålegges derfor enten å straffedømme de skyldige selv eller å utlevere dem til en annen stat for strafforfølgning der.

Et sentralt element i strategien for å forebygge og bekjempe terrorisme er det internasjonale samarbeidet for å forhindre finansiering av terror. På dette området har det i løpet av det siste tiåret utviklet seg et tett og nært samarbeid mellom FNs komité for bekjempelse av terror og Financial Action Task Force (FATF), som har utviklet praktiske verktøy i form av anbefalinger som gjennomføres av FATFs medlemsstater og tilknyttede regionale organisasjoner. Slikt samarbeid over landegrensene mellom finansinstitusjoner og myndigheter er helt nødvendig for å hindre at terrorister og terrororganisasjoner kan få tilgang til kapital.

Norge deltar i ytterligere forpliktende internasjonalt samarbeid på anti-terrorområdet. Vi er part i de aller fleste FN-konvensjoner og andre multilaterale instrumenter på anti-terrorområdet. Vi har også inngått bilaterale avtaler som har som formål å forebygge og bekjempe terrorisme. Slike avtaler supplerer de multilaterale. Norge deltar også i anti-terror-samarbeid som ikke er traktatfestet, som for eksempel ikke-spredningsinitiativet Proliferation Security Initiative (PSI).

Videre arbeider Regjeringen med sikte på å styrke det internasjonale rammeverket. I den forbindelse skal det nevnes at Regjeringen forbereder proposisjon om lovendringer og samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokoller til konvensjon til bekjempelse av ulovlige handlinger mot skipsfart knyttet til terrorrelaterte handlinger rettet mot, på eller fra henholdsvis skip eller plattformer. Regjeringen tar også sikte på å fremme proposisjon om samtykke til ratifikasjon av FN-konvensjon om kjernefysisk terrorisme i løpet av vårsesjonen.