Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:749 (2012-2013)
Innlevert: 01.02.2013
Sendt: 01.02.2013
Besvart: 11.02.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva slags ansvar mener statsråden at kommunene selv skal ha for organisering av 110-sentralene, og vil statsråden sørge for at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomfører en sårbarhetsanalyse av alternative 110-sentralstrukturer før endelig vedtak om omstrukturering av 110-sentralene fattes?

Begrunnelse

Etter mange år med diskusjon om organisering av 110-sentraler, og forberedelser til innføring av Nødnett i Norge – har nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) satt i gang en prosess for å foreta vesentlige endringer i nåværende organisering av 110-sentralene i Norge. DSB sin varslede omorganisering av 110-sentralene reiser en rekke faglige spørsmål som ikke er besvart av DSB. Blant annet mangler en utredning om hvilke konkrete kriterier som ligger i en robust 110-sentral. Forslaget mangler også en risiko- og sårbarhetsanalyse som belyser konsekvensene av «organisatorisk distanse» generelt og som tar hensyn til lokale forhold rundt i landet vårt.
Erfaringene etter den store sentraliseringen av nødmeldesentralene i Finland for noen år tilbake, er at samtlige (krets-) brannvesen har reetablert sine «fagsentraler» fordi tjenestekvaliteten fra de store sentralene ble uakseptabelt dårlig. Store sentraler er med andre ord ikke ensbetydende med bedret tjenestekvalitet. Tilsvarende erfaringer finnes også fra Sverige. Erfaringene etter sentraliseringen i Finland er heller ikke evaluert av DSB.
DSB endrer med forslaget sitt også praksisen med at kommunene selv beslutter hvordan 110-sentralene skal organiseres. DSB foreslår at det skal være DSB som faginstans som bestemmer. I praksis innebærer det at DSB har sendt eksempelvis Telemark varsel om at deres sentral skal slås sammen med 110-Vestviken. Sogn og Fjordane er ett av de fylkene i landet som er mest utsett for uforutsette hendinger når naturen herjer på sitt verste. Kommunene hatt tatt dette til etterretning og bygd en av landets mest moderne 110 sentraler som er samlokalisert med politiet. Sentralen er framtidsretta og teknisk tilrettelagt for innføring av det nye nødnettet. Sogn og Fjordane har imidlertid nå fått varsel om nedlegging med overføring til Hordaland.
På den ene siden planlegger DSB med at 110-sentralstrukturen forblir som i dag for å ta i mot utrullingen av Nødnett, mens de på en andre siden planlegger en umiddelbar reduksjon av 110-sentraler. Regjeringen har selv oppnevnt en arbeidsgruppe som blant mye annet har som mandat å anbefale en modell for «nødalarmeringstjenesten for brann». Minst like viktig for tjenestekvaliteten som tilstrekkelig bemanning, er at den enkelte operatør har tilstrekkelig «organisatorisk nærhet» til brukerne av tjenestene.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i gjeldende brannlovverk tillagt myndighet til å fastsette brannregioner. Det vises i den forbindelse til § 16 i lov av 14. juni 2002 nr. 20 (brann- og eksplosjonsvernloven), der det fremgår følgende:

"Sentral tilsynsmyndighet kan pålegge en kommune å etablere en nødalarmeringssentral for mottak av meldinger om branner og andre ulykker innen en fastsatt region som kan omfatte flere kommuner. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringsentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen."

Dette innebærer at DSB vil kunne bestemme hvilke kommuner som skal inngå i den enkelte region, samt hvilken kommune 110-sentralen skal lokaliseres i.

Det vektlegges at de berørte kommuner gis mulighet til å uttale seg på et tidlig stadium, slik at deres synspunkter inngår som del av DSBs beslutningsgrunnlag. DSB opplyser at slik medvirkning sikres blant annet gjennom høring, forhåndsvarsling, samt dialogmøter med berørte kommuner. Dersom DSB treffer enkeltvedtak om lokalisering har kommunene mulighet til å påklage vedtaket til Justis- og beredskapsdepartementet.

DSB har i sitt arbeid med omstrukturering av nødmeldesentralene tatt utgangspunkt særlig i følgende faktorer:

- befolkningsgrunnlag i regionen

- risiko (blant annet basert på informasjon fra tilsynsrunder med 110-sentralene, herunder tilgang til kommunale ROS-analyser)

- tilknytning til faglige miljøer

- lokalisering av øvrige nødetater

- teletekniske utfordringer

DSB har ut fra disse vurderinger utarbeidet sitt forslag til færre, større og mer robuste nødmeldesentraler. Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke pålegge DSB å foreta ytterligere vurderinger knyttet til risiko- og sårbarhet, da dette anses tilstrekkelig ivaretatt i det grunnlagsarbeidet som er gjort av DSB i denne saken.