Begrunnelse

Mange mennesker er i dag utenfor arbeidslivet eller greier ikke å fullføre utdanning fordi de ikke kan skrive på tastatur. En del kan heller ikke skrive for hånd og konsekvensen er at de er uten norsk skriftspråk. Personer som har problemer med å bruke vanlig tastatur og mus kan bruke talegjenkjenning, som er et system for å kunne styre datamaskinen og diktere tekst ved hjelp av tale. Talegjenkjenning kan også være et svært godt hjelpemiddel for mennesker med lese og skrivevansker. Talegjenkjenning har eksistert på engelsk i 15 år og i dag finnes det talegjenkjenningsprogrammer innen de store språkgruppene, men ikke på norsk.
En åpenbar gruppe som kan ha behov for talegjenkjenning er studenter og arbeidstakere med senebetennelse i hender og armer. De fleste har vel hatt en kollega som har vært sykemeldt i kortere eller lengre tid pga. senebetennelse og kan kjenne seg igjen i problematikken. Andre grupper er synshemmede og personer med smerter eller redusert førlighet i hender og armer. Hørselshemmede kan også ha nytte av talegjenkjenning fordi det kan brukes til trening og automatisk teksting. 10 – 25 % av elevene i grunnopplæringen og rundt 20 % av alle arbeidstakere har store slike vansker. Ikke alle innen disse gruppene kan nyttiggjøre seg av norsk talegjenkjenning, men selv med en liten andel vil de samfunnsøkonomiske besparelsene være betydelige. Mange mennesker vil kunne klare å gjennomføre utdanning eller arbeide.
Det har tidligere vært gjort en del forsøk i Norge i på å få til talegjenkjenning på norsk, og betydelige midler har vært investert i dette uten at man har greid å komme i mål. Den største satsingen er Nordisk språkteknologi på Voss, som gikk konkurs i 2001. Den hadde da kostet ca. 160 millioner kroner. Satsingen var imidlertid ikke bortkastet da den etterlot seg en betydelig mengde materiell som kan benyttes til utvikling av norsk talegjenkjenning. Materiellet har blitt gjort fritt tilgjengelig gjennom Språkbanken (Nasjonalbiblioteket).
I 2011 ble det gitt utviklingsmidler fra NAV til et forprosjekt som skulle kartlegge om det var mulig å heller realisere talegjenkjenning på norsk gjennom teknologi som eksisterer internasjonalt fremfor å utvikle ny teknologi. Forprosjektet konkluderte med at det nå er mulig og raskt og rimelig å få talegjenkjenning på norsk på plass ved å benytte materiellet i Språkbanken.
NAV formidler i dag Dragon Naturally Speaking som hjelpemiddel til arbeidstakere som kan benytte engelsk som arbeidsspråk. Det er anslått at de vil trenge ca. 13 millioner kroner i eksterne midler for å kunne utvikle Dragon på norsk.
Samfunnsøkonomiske besparelser ved å få dette på plass er potensielt meget store. Forprosjektet anslår en restkostnad på rundt 13 millioner for å komme i mål.