Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:780 (2012-2013)
Innlevert: 07.02.2013
Sendt: 08.02.2013
Besvart: 15.02.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Kripos narkotikastatistikk for 2012 viser en betydelig økning i syntetiske stoffer som ikke er fanget opp av vår narkotikalovgivningen. Tollvesnet har flere ganger, spesielt det siste året, etterlyst ny lovgivning for å sikre at de nyoppdagede narkotiske stoffer som ikke står på narkotikalisten blir raskere oppført. Statsråden har tidligere lovet at saken vil behandles raskt.
Hva gjør statsråden for å sikre at de syntetiske stoffer kommer raskt inn på narkotikalisten og når vil lovendringer skje?

Begrunnelse

KrF fremmet våren 2012 et representantforslag i Dok. 8:79 (2011-2012) om å sikre at alle former for syntetiske cannabinoider og syntetiske opioider automatisk faller inn under narkotikalovgivningen. Forslaget ble vedlagt protokollen med begrunnelse at regjeringen jobbet med saken og at det ville komme snarlige endringer.
Bakgrunnen for forslaget var at det tar for lang tid fra nye rusmidler registreres til de aktuelle virkestoffene blir ført på narkotikalisten. Det medfører at narkotikaindustrien kynisk endrer på de kjemiske sammensetningene for å omgå lovgivningen, og markedsføres dermed som lovlige rusmidler. Det er derfor viktig at lovverket fanger opp slike tilfeller for å bekjempe narkotikaindustrien.
De syntetiske rusmidlene har en mye sterkere ruseffekt enn hasjisj og kan gi uante virkninger, og kan gi store psykiske skadevirkninger. Selv om de har sterkere ruseffekt er de likevel ofte billigere. Syntetiske stoffer blir solgt over internet og er derfor svært tilgjengelig. Ifølge Folkehelseinstituttet foregår bruken av slike rusmidler i hele Norge. Helsemyndighetene frykter den nye rustrenden på grunn av de store skadevirkningene og at i det verste fall vil medføre at liv går tapt. Rusavhengige, som går på tyngre stoffer, advarer mot disse rusmidlene nettopp fordi de gir uante effekter.
I Innst. 373 S (2011-2012) sa en samlet komite at det er viktig at lovverket fanger raskt opp slike tilfeller, fordi det vil være med og bekjempe narkotikaindustrien. Daværende helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Eriksen sa i brev av 17. april 2012 til justiskomiteen at Statens Legemiddelverk ville legge frem en forskriftsendring sommeren 2012, og at utkast til nye bestemmelser, herunder en narkotikadefinisjon, deretter vil bli sendt på ny ordinær høring.
Behovet for snarlige endring er påtrengende for å redde liv, og hjelpe unge mennesker som er i en utsatt posisjon. Statsråden må derfor sikre at endringene kommer snarlig på plass.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Over tid har det vært en utvikling der syntetiske narkotiske stoffer benyttes mer både i Norge og internasjonalt. En rask oppføring av nye narkotiske stoffer på narkotikalisten er derfor viktig i arbeidet for å beskytte folkehelsen. Samtidig er det vesentlig at private skal kunne orientere seg om hvilke stoffer som er omfattet av narkotikalovgivningen hvis bruk kan føre til straff. Norsk høyesterett har tidligere kommet til at derivatregelen ikke gav tilstrekkelig klar lovhjemmel til straff. Det har derfor vært avgjørende å vedta en definisjon som hindrer tolkningstvil med hensyn til hva som faller inn under narkotikadefinisjonen. Samtidig har det vært nødvendig å sikre at narkotikalisten dekker store grupper av narkotika, herunder de syntetiske stoffene.

I arbeidet med ny narkotikaforskrift har departementet samrådd seg med sentrale myndigheter på området. Det har vært avholdt møter med blant annet Folkehelseinstituttet, Kripos, SIRUS, Toll- og avgiftsdirektoratet, Riksadvokaten, Oslo statsadvokatembete, Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet.

Ny narkotikaforskrift og ny narkotikaliste ble fastsatt 14. februar 2013. I forskriften fremgår det at stoffer og grupper av stoffer som er oppført i narkotikalisten, regnes som narkotika. Adgangen til å listeføre grupper av stoffer bidrar til å sikre raskere oppføring av nye narkotiske stoffer på narkotikalisten, samtidig som det vil bedre forutberegneligheten med hensyn til om et stoff er å anse som narkotika.

Den nye narkotikalisten omfatter ti ulike stoffgrupper hvor de kjemiske forbindelsene som inngår i gruppene er å regne som narkotika. Stoffgruppene dekker i det aller vesentligste de nye syntetiske stoffene som er avdekket etter 2011.

Utviklingen av nye stoffer går raskt, og dette gir en rekke utfordringer både når det gjelder å finne stoffene og å analysere dem. De ansvarlige departementene og relevante underliggende etater vil derfor gjensidig informere hverandre om utviklingen på området og samarbeide for å avdekke nye stoffer og sikre rask oppføring av disse i narkotikalisten.