Skriftlig spørsmål fra Karin Yrvin (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:816 (2012-2013)
Innlevert: 13.02.2013
Sendt: 13.02.2013
Besvart: 19.02.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Karin Yrvin (A)

Spørsmål

Karin Yrvin (A): Hva gjør statsråden for å sikre at det er kunnskap om psykisk helse blant lærere og elever i skolen?

Begrunnelse

Skolen er sammen med familien og barnehagen den viktigste arenaen der barn utvikler seg. Ifølge Folkehelseinstituttet er det i dag 15 til 20 prosent barn og unge i Norge som sliter psykisk. Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater, men også hva barn lærer om psykisk helse i skolen er viktig.
Psykiske lidelser er forbundet med stigma og tabu. En av hovedgrunnene til dette er mangel på kunnskap som igjen fører til frykt for det ukjente. Ungdomsårene kan være en tøff tid for mange og derfor er det viktig at ungdommer har kunnskap om psykisk helse slik at man vet hvor og når en skal oppsøke hjelp.
Økt kunnskap vil også føre til at ungdommer i større grad vil kunne bruke sine nettverk til å snakke om og være åpne rundt sin psykiske helse, noe som vil kunne virke forebyggende og hindre at mindre psykiske helseproblemer utvikles til lidelser. Kunnskap gjennom gode læreplaner kan bidra til å fremme god psykisk helse.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Barn og ungdoms fysiske og psykiske helse har stor prioritet for denne regjeringen.
Jeg er enig med representant Yrvin at det er behov for å ha enda større fokus på elevenes psykiske helse. Samtidig er det viktig for meg å fremme et helhetlig syn hvor skolen som helsefremmende arena løfter både den fysiske og psykiske helsen hos den enkelte. Skolen har et bredt samfunnsmandat som skal ivareta elevenes behov i et helhetlig perspektiv.
Ulike psykiske plager er en viktig årsaksfaktor til at mange ungdommer ikke fullfører grunnopplæringen. Mye tyder på at psykiske lidelser har klare negative konsekvenser for elevenes læringsutbytte. Opplæringsloven understreker at alle elever i grunnopplæringen har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolens systematiske arbeid mot mobbing og Utdanningsdirektoratets brede satsing, Bedre læringsmiljø, er viktige bidrag for å forebygge utviklingen av psykiske vansker blant barn og ungdom. Dette arbeidet er en nødvendig del av skolens forebyggende og helsefremmende innsats.
Forebygging handler også om å etablere gode systemer rundt læreren. Dette kan innebære å ha rutiner for å oppdage elever som sliter, at det finnes noen som kan bistå læreren i arbeidet med å tilrettelegge for eleven, og noen som kjenner tiltakskjeden i hjelpeapparatet utenfor skolen. Det er politisk enighet om å få flere yrkesgrupper inn i skolen og at skolen trenger beredskap og kompetanse utover det pedagogiske for å imøtekomme mangfoldet av elevers forutsetninger og behov.
Psykisk helse er ivaretatt i læreplanverket, særlig i læreplan for naturfag hvor et av hovedområdene er kropp og helse. Der fremheves viktigheten av at elevene har kunnskap om og kritisk vurdering av informasjon på dette området, for bedre å kunne ta ansvar for sin egen fysiske og psykiske helse. Elevene skal blant annet kunne samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner, lære om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, samt hvordan slike lidelser best kan forebygges.
Skolen virker ikke i et vakuum og jeg er opptatt av godt samarbeid på tvers av departementene og etatene for å legge til rette for skolen som en helsefremmende arena. Gjennom satsingen Psykisk helse i skolen, i regi av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet, har man utviklet gode opplærings-programmer for skolen. Psykisk helse i skolen skal videreutvikles fra 2013 med målet om en enda sterkere forankring innenfor det ordinære skolesystemet.
Det er også viktig å nevne Skolehelsetjenestens betydning for ivaretakelsen av elevenes psykiske og fysiske helse. Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud. Ideelt sett skal alle barn og unge med psykiske vansker eller problemer kunne oppsøke skolehelsetjenesten tidlig i forløpet for å få hjelp. Tidlig innsats reduserer sjansen for at psykiske plager utvikler seg til diagnoser. Jeg vil også nevne at en strategi for barn og unges psykiske helse (2013-2018) er under arbeid. Strategiens overordnede mål er å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske vansker og lidelser hos barn og unge og deres familier.
Den tverrdepartementale folkehelsemeldingen som legges fram for Stortinget denne våren, vil ha et spesielt fokus på betydningen av forebyggende arbeid blant barn og ungdom for å redusere forekomsten av psykiske og fysiske plager. I Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) er det fastsatt mål om at barnehager og skoler skal inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet, og at andelen elever som gjennomfører videregående opplæring må økes.
Kunnskapsdepartementet har kommet til enighet med Helse- og omsorgsdepartementet om behovet for å opprette et nasjonalt senter for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler allerede fra høsten 2013. Etableringen av et slikt senter vil kunne bidra til å styrke barnehagenes og skolenes rolle som forebyggende og helsefremmende arena for barn og ungdom.