Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:852 (2012-2013)
Innlevert: 19.02.2013
Sendt: 19.02.2013
Besvart: 26.02.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): I Aftenposten 19. februar 2013 fremkommer det urovekkende informasjon om at det er et stort flertall av kandidatene til prøven som statsautorisert tolk som stryker på tolkeprøven. Det fremkommer også at bruken av barn som tolker fortsatt er utbredt, selv om det fra regjeringshold sies at dette ikke skal gjøres.
Hva vil statsråden gjøre for å skape et fungerende marked for tolketjenester, slik at seriøse entreprenører kan konkurrere i et mest mulig oversiktlig marked fra hvilke offentlig sektor kan kjøpe tolketjenester?

Begrunnelse

Spørreren viser til oppslag i Aftenposten 19.februar 2013 der det fremkommer 85 prosent av kandidatene til prøven som statsautorisert tolk, strøk på denne prøven. Det fremkommer også i oppslaget at det er et stort behov for flere tolker, og at barn også brukes som tolk, selv om dette ikke skal forekomme.
Spørreren ønsker å gripe fatt i omfanget av bruken av offentlig bekostede tolketjenester. Denne rettigheten brukes planmessig og i stor utstrekning i helsevesenet, skolen og den offentlige forvaltningen. Omfanget av bruken av tolketjenester er stort, men kostnaden i stat og kommune kan ikke spørreren se at er tallmessig fastslått, og spørreren etterspør hvor store disse kostnadene er fordelt på stat og kommune.
Spørreren er av den oppfatning at det markedet som finnes for tolketjenester bør kunne stimuleres på en bedre måte, blant annet gjennom konkurranseutsetting, slik at man får et oversiktlig marked med seriøse tolkeentreprenører, siden det er enklest for det offentlige å forholde seg til færrest mulige aktører.
Spørreren tolker også det store tolkebehovet som en bekreftelse på at det er et sterkt behov for å kvalitetssikre at personer som gjennomgår introduksjonsordningen lærer seg bedre norsk, slik at behovet dempes.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Regjeringen legger stor vekt på at alle som skal bo i Norge, lærer seg norsk. Forutsetningene for å lære språk avhenger blant annet av faktorer som alder, utdanning, språkmiljø og livssituasjon. Selv med et godt system for norskopplæring, vil det imidlertid alltid finnes personer i Norge som vil ha behov for språklig tilrettelegging i sin kontakt med offentlige myndigheter.

Mitt departement har det overordnede ansvaret for tolking i offentlig sektor. En rekke tiltak er iverksatt for å heve tolkens kompetanse og for å øke tilgangen på kvalifiserte tolker. Kvalifisering av tolker skjer gjennom en statsautorisasjonsordning og en tolkeutdanning. Autorisasjonsordningen ble etablert i 1997. En permanent utdanning ble etablert ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2007.

For å øke tilgangen til tolker med autorisasjon og utdanning ble et nasjonalt tolkeregister etablert i 2005. Registeret skal legge til rette for at de som bestiller tolk, bruker kvalifiserte tolker. Det er ingen konsesjonsplikt for å drive formidling av tolketjenester i Norge i dag, og det finnes både kommunale og private formidlere på markedet. I dag er mer enn 1 200 tolker i 55 språk registrert i Nasjonalt tolkeregister. Av disse har 58 prosent statsautorisasjon og/eller tolkeutdanning. Praktiserende tolker som ikke har fullført utdanning eller som ikke har statsautorisasjon, må ta en språkprøve og gjennomføre et kurs i tolkens ansvar. Det er i dag mulig å kvalifisere seg til registeret i 73 språk.

Undersøkelser viser at barn benyttes som tolk for foreldre i flere deler av offentlig sektor. Mitt departement er i ferd med å vurdere virkemidler for å unngå at barn blir brukt som tolk.

Det finnes ingen samlet oversikt over hvor mye penger som brukes på tolk årlig, verken i stat eller kommune. En rapport fra Riksrevisjonen viser at Politiet i 2009 brukte ca. 64 millioner kroner på tolketjenester, men at 60 prosent av de benyttede tolkene ikke hadde dokumenterte kvalifikasjoner. Rapporten viser også at domstolene brukte ca. 69 millioner kroner på tolketjenester i 2009, og påpeker at domstolene i stor grad brukte tolker på laveste kvalifikasjonsnivå i Nasjonalt tolkeregister eller tolker uten registrerte kvalifikasjoner.

Det er viktig at offentlige myndigheters bruk av tolk bidrar til at rettigheter og plikter ivaretas. Gjør vi ikke det, kan det påføre samfunnet merkostnader i form av dårlig kvalitet på offentlige tjenester, feilbehandling, erstatningskrav og lang saksbehandlingstid. Regjeringen har i melding til Stortinget 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk varslet at vi vil gjennomgå hvordan tolketjenesten bør organiseres.