Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:922 (2012-2013)
Innlevert: 28.02.2013
Sendt: 28.02.2013
Besvart: 07.03.2013 av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Det er 40 år siden et av Forsvarets Twin Otter fly krasjet i et fjell utenfor Harstad med det tragiske utfall at alle ombord i flyet omkom. I ettertid har Forsvaret og departementet erkjent at de visste at piloten som førte flyet var beruset og at han i lang tid hadde slitt med alkoholproblemer.
Er det ikke nå på tide at staten påtar seg et erstatningsansvar overfor de etterlatte slik staten har gjort i andre tilfeller som eksempelvis Kings Bay-ulykken og 22. juli-tragedien, og vil statsråden nå ta et slikt initiativ?

Begrunnelse

Ny informasjon og oppmerksomhet rundt Grytøya-ulykken dukker stadig opp. 40 år etter at en Twin Otter fra Forsvarets krasjet i en fjellvegg utenfor Harstad, med 17 mennesker om bord og en beruset flyver bak spakene.
Etter en NRK dokumentar om ulykken beklaget forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ulykken og omstendighetene rundt denne, men valgte likevel ikke å ta et oppgjør med prosessen de etterlatte har vært utsatt for, samt peke ut veien mot rettferdig avslutning og erstatning til de etterlatte. Forsvaret og staten har over flere ti-år fordekt sannheten og omstendighetene rundt ulykken og har samtidig valgt å kjøre saken mot de etterlatte som mistet sine kjære i ulykken, i det norske rettssystem. Det på tross av sakens faktum:

- Piloten som førte flyet var beruset.
- Pilotens alkoholproblem var godt kjent for Luftforsvarets ledelse, lenge før ulykken.
- Forsvaret lot likevel piloten fortsette å fly.
- Forsvaret hemmeligstemplet rapporten med disse fakta i 33 år - til 2005.
- Da rapporten ble kjent, førte ikke innholdet i den til erstatninger for de etterlatte, derimot til at Staten kjempet mot de etterlatte i to rettsinstanser for å slippe unna ansvaret.

I rettssakene kom det frem at det var velkjent helt opp til toppledelsen på hovedflystasjon at fartøysjefen hadde et alkoholproblem. Flyveren hadde fått flere advarsler, muntlige og skriftlige. Likevel fikk han to ganger forlenget sin beordring som skvadronssjef. I en tjenesteuttalelse fra hans nærmeste overordnede ble flyveren i 1970 foreslått beordret til stabstjeneste, på grunn av alkoholmisbruket. Forslaget fikk ikke gehør hos sjefen for hovedflystasjon og kommandøren for luftstridskreftene i Nord-Norge. De 17 etterlatte familiene lidde et uerstattelig og unødvendig tap som følge av ulykken. Er det ikke på tide at staten nå påtar seg et moralsk ansvar i saken og sørger for en rimelig erstatning til etterlatte slik etterlatte i andre og sammenlignbare saker har oppnådd.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Grytøya-ulykken var en svært tragisk hendelse for alle involverte, ikke minst for de etterlatte. Jeg føler med dem som mistet sine kjære, og som har levd med usikkerheten etterpå.

Da kravet om erstatning ble fremmet overfor Forsvarsdepartementet i 2006, ble det iverksatt et arbeid for om mulig å se på en særskilt ordning for de etterlatte. Begrunnelsen for dette var at det tilsynelatende ikke var gitt noen erstatning til disse. Imidlertid viste det seg at det ble foretatt et erstatningsoppgjør i 1972. I lys av dette fant departementet det ikke riktig å etablere noen særskilt ordning.

Flere av de etterlatte valgte å gå til søksmål mot staten med krav om oppreisning. Staten ble frifunnet i tingretten og lagmannsretten. Høyesteretts ankeutvalg kom enstemmig frem til at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak, eller andre forhold, tilsa at saken ble fremmet for Høyesterett. Lagmannsrettens frifinnende dom ble derved rettskraftig og saken avsluttet. Denne rettsavgjørelsen må vi respektere og forholde oss til. Jeg finner det derfor ikke riktig å ta initiativ til å etablere noen særskilt ordning for de etterlatte i denne saken.