Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:926 (2012-2013)
Innlevert: 28.02.2013
Sendt: 28.02.2013
Besvart: 06.03.2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Vil landbruksministeren ta initiativ til å få endret ekspropriasjonsvederlagsloven for å sikre at privat eiendomsrett fortsatt skal gjelde for skog- og landbrukseiendommer etter høyesterettsdommen som ble avsagt 24. oktober 2012?

Begrunnelse

Norsk rett bygger på privat eiendomsrett hvor andre ikke kan tilegne seg grunneiers arealer uten å betale erstatning. Dette følger av Grunnloven § 105. Utgangspunktet for erstatningsreglene er at eiers økonomiske stilling ikke skal bli dårligere som følge av avståelsen og det er det økonomiske tapet som skal erstattes.
Da det kan være vanskelig å fastsette det økonomiske tapet for den enkelte skal verdsettelsen etter gjeldende rett skje på grunnlag av salgsverdien (omsetningsverdien) eller bruksverdi for eieren dersom denne er høyere enn salgsverdien for eiendommen som avstås.
Høyesterett har i dom av 24. oktober 2012 lagt til grunn at det ikke eksisterer et marked for grunn til basestasjoner selv om det er inngått flere tusen avtaler med grunneiere basert på frivillighet. I følge høyesterett finnes det ubegrenset antall mulige lokasjoner samtidig som det er et fåtall interessenter, slik at det ikke eksisterer et marked i tradisjonell forstand. Dermed er det ikke grunnlag for erstatning etter salgsverdi. Fordi grunneier ikke kan dokumentere at bruksverdien på den gjenværende eiendommen har gått ned, får han ingen erstatning overhodet.
Resultatet av høyesterettsdommen blir at grunneierne må avgi sine arealer helt gratis til kommersielle selskaper. I en pågående sak krever Telenor at grunneier stiller sin grunn til disposisjon uten å gi erstatning for arealet Telenor skal bruke.
Som følge av dommen er dette nå gjeldende rett og kan kun endres ved at høyesterett selv avsier en ny dom eller at lovgiver endrer loven.
Det er åpenbart at enhver basestasjon som plasseres på en annen manns grunn vil redusere verdien på eiendommen. Hvor mye avhenger av plasseringen. Plasseres basestasjonen i et villastrøk eller på taket av en bygård vil verdiforringelsen være større enn om basestasjonen plasseres i utmarka på en landbrukseiendom. Uansett hvor den plasseres vil det skje en verdiforringelse, dels som følge av bruksretten (alternativt gjennom avståelse av grunn), og dels som følger av ulempe på gjenværende eiendom. Det er dette økonomiske tapet som skal erstattes etter norsk rett og som nå er blitt tilsidesatt.
Spørsmålet stilles til landbruksministeren fordi det først og fremst er skog- og landbrukseiendommer som vil rammes av høyesterettsdommen. Hvis dommen blir stående vil også andre eiendommer kunne bli rammet på sikt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Dommen det refereres til gjaldt erstatning for avståelse av bruksrett til grunn for basestasjoner for Jernbaneverkets nødkommunikasjonsnett GSM-R. Den innebar at erstatningen skulle baseres på bruksverdien av grunnen, ikke en eventuell salgsverdi.

Jeg gjør oppmerksom på at lovverket dommen bygger på ikke hører inn under mitt ansvarsområde som landbruks- og matminister.

Vederlagsloven hører inn under justisministerens arbeidsfelt, og ekomloven under samferdselsministeren. Eventuelle spørsmål knyttet til dette lovverket må rettes til disse ministrene.