Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren

Dokument nr. 15:931 (2012-2013)
Innlevert: 01.03.2013
Sendt: 04.03.2013
Besvart: 11.03.2013 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Morten Ørsal Johansen (FrP)

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Mange samer mistet skolegang på 1940-tallet som følge av krig og okkupasjon, og ble utsatt for et press for å slutte å snakke sine morsmål under den hardhendte fornorskingspolitikken.
Synes statsråden at Samefolkets fond i tilstrekkelig grad har vært til noen hjelp for å hjelpe utdanningsskadelidende samer og deres organisasjoner/foreninger, og synes det som er gjort tilstrekkelig for å synliggjøre denne gruppens spesielle situasjon og bakgrunnshistorie?

Begrunnelse

I forbindelse med opprettelsen av Samefolkets fond i år 2000 og frem til det ble tatt i bruk, var det tidvis en heftig debatt i ulike samiske miljøer om hvordan dette fondet skulle brukes og hvordan Sametinget skulle disponere avkastningen av dette fondet.
Ved et tilfelle, i 2004, ble Sametinget okkupert av eldre samer som uttrykte sterk frustrasjon over at de og andre utdanningsskadelidende samer var blitt utsatt for en urett, og at man ved opprettelsen av fondet, blant annet fra Sametingets side, gav inntrykk av at man skulle gjøre opp for gammel urett.
Siden er vedtektene for fondet blitt vedtatt og man har igangsatt bruken av avkastningen av dette. I samme tidsrom er det også blitt opprettet en rettferdsvederlagsordning for utdanningsskadelidende samer og kvener som mistet skolegang både på grunn av Den andre verdenskrig og den hardhendte og urimelige fornorskingspolitikken som ble disse gruppene til del.
Selv om man har erkjent urett fra offisielt regjeringshold, synes det som om man ikke har tilgodesett den gruppen av utdanningsskadelidende samer tilstrekkelige tiltak gjennom Samefolkets fond, slik at også denne gruppen, deres organisasjoner og foreninger kan få tilbud som ivaretar felles behov og en bedre oppfølging når det gjelder å spre kunnskap om denne gruppens særegne situasjon.
Spørreren ønsker å få klarhet i om statsråden synes at forvaltningen av Samefolkets fond har tilgodesett felles behov for de som ble hardest rammet, både fysisk og psykisk, av fornorskingspolitikken, og som i tillegg ble rammet av krigens grusomheter på 1940-tallet, og om statsråden har videreformidlet oppfordringer til Sametinget om å ta et særskilt hensyn til denne gruppen.

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Samefolkets fond på 75 millioner kroner ble opprettet ved Stortingets budsjettvedtak 16. juni 2000, som en kollektiv kompensasjon for språklige og kulturelle tap og forsakelser som tidligere tiders fornorskingspolitikk har påført det samiske folk. Flertallet i finanskomiteen uttalte følgende om opprettelsen av fondet, jf. Innst. S. nr. 220 (1999- 2000):

" ... tidligere myndigheters fornorskingspolitikk har medført store problemer for mange av de samene som vokste opp og fikk sin skolegang i denne tiden. Mange av dem fikk en mangelfull skolegang og har fått liten formell utdanning. Flertallet mener det bør opprettes et eget fond som en kollektiv erstatning for de skadene og den urett fornorskningspolitikken har påført det samiske folk. Det fremmes derfor forslag om å bevilge 75 mill. kroner til et slikt fond. Flertallet mener avkastningen av fondet bør forvaltes av Sametinget. Avkastningen av fondet skal gå til forskjellige tiltak som vil styrke samisk språk og kultur. Lag, foreninger og enkeltpersoner skal kunne søke om midler fra fondet. Det forutsettes at Regjeringen utarbeider vedtekter for fondet."

I B.innst. S. nr. 5 (2001-2002), ble følgende uttalt om fondet:

"Flertallet vil vise til at det er opprettet et «Samefolkets fond» som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten fornorskningspolitikken har påført den samiske befolkning. Flertallet slutter seg til at avkastningen av fondet ikke skal benyttes til individuelle erstatninger. Flertallet mener det er riktig at det er Sametinget som skal forvalte fondet."

Sametinget behandlet utkastet til vedtekter for Samefolkets fond under sin plenumssamling i mai 2002. Sametinget vedtok da å ta imot Samefolkets fond som et første ledd i forsoningen og fornyingen av forholdet mellom staten og samene, bl.a. under forutsetning av at regjeringen satte i gang et arbeid for å løse saken for de utdanningsskadelidte som følge av 2. verdenskrig. Flertallet i Sametinget ønsket ikke at avkastningen fra fondet skulle gå til individuelle erstatninger.

Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kgl.res. 22. september 2006. Vedtektene fastsetter at fondets formål skal være å yte tilskudd eller bidrag til tiltak som styrker og bidrar til revitalisering av samisk språk og kultur. Fondets midler skal ikke brukes til individuelle erstatninger. Vedtektene fastsetter også at Sametinget kan fastsette nærmere retningslinjer og prioriteringer for forvaltningen av fondets avkastning i samsvar med vedtektene. Avkastningen fra fondet ble tatt i bruk i 2008. Fastsettelse av bruken av den årlige avkastningen i budsjettet gjøres med grunnlag i vedtak om prioritering og satsingsområder for valgperioden.

Rammene for hvilke prioriteringer Sametinget kan gjøre følger av vedtektene og Stortingets forutsetninger. Jeg finner det ikke naturlig å oppfordre Sametinget til å prioritere bestemte personer eller grupper innenfor disse rammene. Det vil være opp til Sametinget å prioritere bruken av avkastningen slik at den på en best mulig måte styrker og bidrar til revitalisering av samisk språk og kultur.

Jeg er for øvrig enig med representanten Ørsal Johansen i at samer som både mistet skolegang, og som heller ikke fikk opplæring på sitt eget morsmål som en følge av fornorskingspolitikken, er en gruppe som har kommet særskilt uheldig ut. Følgene av den manglende skolegangen i kombinasjon med datidens fornorskingspolitikk, var at mange samiske barn ikke lærte å lese og skrive, og har levd som analfabeter hele livet.

På bakgrunn av den situasjonen besluttet Stortinget i 2005 enstemmig å opprette en tilpasset bilighetserstatningsordning for samer og kvener som tapte skolegang under 2. verdenskrig, jf. Innst. S. nr. 152 (2004-2005) og St.meld nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Justiskomiteen viste blant annet til at kompensasjonen var ment som et håndslag til dem som har kommet særlig uheldig ut, og skulle forstås som en beklagelse til den enkelte.

Etter min vurdering er situasjonen og historien til de utdanningsskadelidende samene tydelig synliggjort og vurdert gjennom Stortingets behandling av St.meld nr. 44 (2003- 2004).

Spørsmål om saksbehandling ved søknader om billighetserstatninger/rettferdsvederlag fra utdanningsskadelidende samer og kvener blir besvart av justisministeren (spørsmål nr. 933).