Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:945 (2012-2013)
Innlevert: 06.03.2013
Sendt: 06.03.2013
Besvart: 14.03.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): "Ren galskap med ei E6-bru i Åkersvika" står det i HA 5.3.. Departementets uthalingstaktikk når det gjelder E6 gjennom Åkersvika ved Hamar møtes med hoderisting av alle. Det er utrolig at departementet i det hele tatt kan bruke ressurser på å utrede alternativer som er så håpløst urealistiske og kostbare som bruprosjekt gjennom Åkersvika.
Når man har behandlet dette spørsmålet i 4 år, er spørsmålet; finnes det ingen grenser for departementets bruk av ressurser for å utsette en avgjørelse?

Begrunnelse

Valg av trasé gjennom Åkersvika berører mange og følges av enda flere. Det er stor bekymring over at departementets beslutningsvegring vil forsinke hele E6-utbyggingen. Mange mennesker lever i usikkerhet mht. om departementet fortsatt skulle finne på å legge vegen i en ny trasé til tross for at alle lokalpolitikere og representanter fra distriktet har gått i mot det. Spørsmålet blir da om departementet sløser med ressurser på meningsløse utredninger for å hale ut tiden.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Bakgrunnen for oppslagene i Hamar arbeiderblad 5. mars 2013 er at avisen har innhentet kommentarer til deler av brevet Miljøverndepartementet mottok fra Samferdselsdepartementet 14. februar 2013. I brevet framkommer det at Samferdselsdepartementet har fått Statens vegvesen til å se på ulike tilpasninger innenfor den utredete traseen gjennom Åkersvika naturreservat. Blant annet omfatter dette kostnadene ved å erstatte fyllinger i alternativ A med ulike lengder av bruer.
Sett utenfra kan det selvsagt stilles spørsmål ved hvorfor Statens vegvesen blir bedt om å se på ulike tilpasninger av alternativ A, men det følger av vår plikt til å sørge for at en sak er så godt utredet som mulig før vedtak treffes. Jeg er opptatt av å sikre at et vedtak av E6 gjennom Åkersvika er basert på gjennomførbare forutsetninger, slik at ikke videre framdrift og planlegging hindres. Forutsetninger i forhold til mulige avbøtende tiltak, økonomisk kostnader, beslag av verdifull landbruksjord, konsekvenser for omgivelsene og naturverdiene i Åkersvika, naturmangfoldlovens bestemmelser og internasjonale forpliktelser etter Ramsarkonvensjonen, er noen av alle de forhold det er nødvendig å ha oversikt over. Da vil nødvendigvis Statens vegvesen kunne få noen tilleggsspørsmål, som de selv har avgjort hvor grundig det er nødvendig å utrede. Jeg går for øvrig ut fra at det ikke har krevd ressurser av noe særlig omfang hos en så erfaren organisasjon som Statens vegvesen, for å finne kostnadene ved ulike bru løsninger, samt gi en faglig vurdering av dem.
Statens vegvesen fikk blant annet spørsmål om kostnadene ved ulike bruløsninger som et mulig avbøtende tiltak ved alternativ A. At Statens vegvesen har klarlagt de betydelige kostnadene og ulempene ved en lang bruløsning over Åkersvika vil være et viktig moment i den videre vurderingen av avbøtende tiltak. Det er ikke aktuelt med ei bru til mange milliarder kroner. Vi må derfor finne andre måter å kompensere best mulig for ulempene ved denne vegutvidelsen gjennom reguleringsplanprosessen. Jeg minner her om at alternativ A innebærer et vesentlig inngrep i Åkersvika naturreservat, som er et verneområde som også har internasjonal beskyttelse etter Ramsarkonvensjonen. Det er strenge retningslinjer for hvordan slike Ramsarområder skal behandles.