Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:972 (2012-2013)
Innlevert: 08.03.2013
Sendt: 11.03.2013
Besvart: 15.03.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Vil statsråden gå tilbake til ordningen med to fagkyndige og to alminnelige medlemmer av fylkesnemnda, og vil statsråden sørge for at den økonomiske godtgjøringen mellom fagkyndige i domstolene og fylkesnemndene samordnes?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller har blitt informert om at det er ulike satser for bruk av sakkyndige i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og domstolen.
Fagkyndige meddommere i Tingretten får 930 kr. i timen, mens de samme fagkyndige får langt lavere økonomisk kompensasjon for jobber i Fylkesnemnda, der de mottar 750 kr. per time. Dette kan føre til et A og B lag av fagkyndige som er uheldig. Når det i tillegg kuttes i økonomiske bevillinger slik at fylkesnemndene reduserer til en fagkyndig og ett alminnelig medlem når saker behandles, er det grunn til å være bekymret for om rettssikkerheten, spesielt barnas, kan ivaretas på en skikkelig måte.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: I 2008 ble det tatt inn et nytt kapittel i barnevernloven som regulerer saksbehandlingsreglene i fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker. Formålet med reglene var bl.a. å legge til rette for en enhetlig og god saksbehandling i tråd med de grunnregler om gjelder for domstolene. Reglene om fylkesnemndenes saksbehandling tar likevel utgangspunkt i barnevernsakene og de spesielle utfordringer nettopp disse sakene reiser. Tvangssaker i barnevernet stiller store krav til de private parters rettssikkerhet, samtidig som hensynet til hva som er barnets beste skal være det grunnleggende og avgjørende hensyn.

Når det gjelder fylkesnemndenes sammensetning i den enkelte sak, er hovedregelen at fylkesnemnda skal ha tre medlemmer. I tillegg til nemndas leder som er jurist, skal nemnda være sammensatt av ett medlem fra det fagkyndige utvalget og ett fra det alminnelige utvalget. Fylkesnemnda som beslutningsorgan forener etter dette både rettssikkerhetstenkning, sakkyndighet innenfor relevante fagdisipliner og det alminnelige folkelige skjønn.

Dersom sakens vanskelighetsgrad gjør det nødvendig, kan nemndsleder gjøre unntak fra hovedregelen og bestemme at nemnda skal ha fem medlemmer; to medlemmer fra det fagkyndige utvalget og to fra det alminnelige utvalget, i tillegg til leder. Nemndsleder skal foreta en konkret vurdering av behovet for sammensetning i den enkelte sak. Det er ikke avgjørende hvor inngripende sakstypen er. For eksempel kan en sak om samvær reise vanskeligere faglige spørsmål enn en sak om omsorgsovertakelse. Det avgjørende må være om det gjør seg gjeldende et særlig behov for fagkyndighet som tilsier en utvidelse av nemnda.

I 2012 behandlet fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker 1508 saker med vanlig nemnd, det vil si bestående av en nemndsleder, ett medlem fra det alminnelige utvalg og ett fra det fagkyndige utvalg. I tillegg ble det behandlet 42 saker med utvidet nemnd, det vil si bestående av en nemndsleder, to medlemmer fra det alminnelige utvalg og to fra det fagkyndige utvalg.

Etter min mening ivaretar reglene om fylkesnemndas sammensetning både hensynet til at det skjer en forsvarlig saksbehandling og mest mulig effektiv ressursutnyttelse i nemndene på en god måte. Jeg er imidlertid på generelt grunnlag opptatt av å følge utviklingen i fylkesnemndene. Dette gjelder også hvorvidt saksbehandlingsreglene fungerer etter sin hensikt eller om det er behov for endringer i regelverket.

Den økonomiske godtgjøringen til fagkyndige som gjør tjeneste i fylkesnemndene er regulert i Q-1014 fra Barne- og familiedepartementet Retningslinjer for godtgjøring og for dekning av reiseutgifter ved arbeid i fylkesnemnda for sosiale saker. Her framgår det at sakkyndige medlemmer av fylkesnemnda godtgjøres etter gjeldende satser. Satsene er ikke endret siden 1. januar 2001. Departementet er klar over at satsene har vært uendret i en del år. Dette gjelder for øvrig også satsene for alminnelige medlemmer og for barnets talsperson. Departementet vurderer hvert år om satsene skal justeres, men har foreløpig prioritert økt saksbehandlingskapasitet for å få ned restansene.

Saksbehandlingstiden i fylkesnemndene har over tid vært lang og saksinngangen har oversteget kapasiteten. Det er avgjørende for barn og familiers rettssikkerhet og for et velfungerende barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkelig kapasitet og arbeider effektivt. Regjeringen har derfor prioritert å styrke fylkesnemndene med 10 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2012 og 20 mill. kroner i 2013 for å behandle flere saker gjennom å øke kapasiteten og å bedre styringen.

Målet er at en langt større andel av sakene som behandles i nemndene skal behandles innenfor fire uker. På sikt forventer departementet at det bare er de sakene der forsinkelsen ligger utenfor fylkesnemndas kontroll som vil ha lengre behandlingstid.