Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:997 (2012-2013)
Innlevert: 13.03.2013
Sendt: 14.03.2013
Besvart: 21.03.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Nye innflygingsrutiner på Gardermoen har skapt og skaper fortsatt forsinkelser i flytrafikken. Avinor skylder på flyselskapene og flyselskapene på Avinor. Tidstap og ulemper for passasjerene er betydelig.
Vil statsråden sørge for at innføring av disse nye rutinene blir gjennomgått for å sikre at ikke slike omlegninger medfører omfattende forsinkelser for flypassasjerene?

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Endringer i luftromsstruktur, systemer og infrastruktur er en helt normal del av utvikling av nasjonal og internasjonal luftfartsutvikling. Dette for å sikre utvikling innenfor sikkerhet, miljø og kapasitet.

Det internasjonale luftfartssystemet er bundet av et publiseringsregime som kalles AIRAC. AIRAC innebærer fastlagte publiseringsdatoer for endringer i luftfartsdata, med definerte datoer for forhåndsvarsling. Dette for å sikre at når endringen skjer, så vil alle aktører ha fått data og implementert disse i sine systemer.

På østlandsområdet var det en stor luftromsendring ved etablering av hovedflyplassen i 1998. Neste store luftromsendring kom i april 2011, hvor OSL som første flyplass i verden innførte såkalt Point Merge system for innflyging til Gardermoen. Utgangspunktet for endringen var et pålegg fra Luftfartstilsynet om å gjennomføre endringer for å unngå potensielle kollisjoner mellom innkommende og utgående fly. Samtidig satte man seg som mål å øke kapasiteten i luftrommet ved Gardermoen innenfor rammen av ny støyforskrift fastsatt av Luftfartstilsynet.

Evaluering- og oppfølgingsarbeidet av endringen i 2011 har medført en ny, mindre endring som ble satt i drift som forventet 7. mars 2013.

Avinor opplyser at de i samarbeid med flyselskapene hadde laget en gjennomføringsplan for endringen. Det er normalt å redusere kapasiteten i luftrommet ved innføring av slike endringer, alt fra noen dager, til flere måneder ved store endringer.

I forbindelse med implementeringen 7. mars var det enighet om redusert kapasitet i perioden 7. mars til 7. april 2013. Dette har vært kommunisert gjennom alle pålagte nasjonale og internasjonale kanaler, samt direkte med flyselskapene. Innhold i begrensinger ville medføre en redusert kapasitet de første dagene til ca. 60-70 % av normal nivå i høytrafikkperioder. Kapasiteten skulle gradvis økes etter hvert som man så at det nye systemet fungerte. Flyselskaper og lufthavnen forventes å planlegge sin produksjon ut fra dette.

Nye prosedyrer for bruk av luftrommet blir trent på i simulator i flere måneder før implementering. Når man tar disse prosedyrene i bruk, skal trafikken reduseres til systemet viser at det fungerer.

På implementeringsdato mottok blant annet SAS og Norwegian feilkodede data til sine Flight Management Systemet (FMS) fra en underleverandør (ikke Avinor). Dette medførte at flyene måtte håndteres manuelt inn til lufthavnen av flykontrollen. Den nye luftromsendringen kunne derfor ikke tas i bruk som forutsatt. I løpet av helgen og mandag ble selskapenes systemer oppdatert, og tirsdag 12. mars var første dag det nye systemet ble tatt i bruk som forutsatt.

Systemet viste seg å fungere svært godt, og allerede tirsdag ettermiddag 12. mars ble kapasitet økt til å ligge mellom 90 % og 100 %. Til tross for varslede begrensinger fram til 7. april, opplever vi allerede nå tilnærmet normal trafikk.

Luftfart er basert på høy grad av sikkerhet og en konservativ tilnærming til endringer. Innføring av nye prosedyrer har, og vil, medføre reduksjoner i trafikk. Kommunikasjon mellom flysikringstjenesten, flyselskaper og lufthavner er essensiell for å redusere konsekvensene for publikum. Dette er et sentralt punkt i alle endringer som gjennomføres.

Avinor har i møte med selskapene blitt enige om at informasjon skal være korrekt og at passasjerer skal oppleve å være godt informert. Alle vil gjennomgå sine rutiner for å unngå tilsvarende situasjoner i framtiden.