Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1005 (2012-2013)
Innlevert: 14.03.2013
Sendt: 15.03.2013
Besvart: 25.03.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan statsråden gi en faglig begrunnelse for hvorfor retten til å få vurdert et behov for spesialundervisning ikke omfatter elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og hvilke initiativ vil statsråden fremme for å ivareta at også denne gruppen barn får tilfredsstillende utbytte av undervisningen og gis mulighet til å nå sitt potensial i norsk skole?

Begrunnelse

I dag har alle barn som utvikler problemer av faglig eller psykososial art i skolen rett til å få vurdert sitt behov for spesialundervisning på individuelt grunnlag – nærmest uansett årsak. Dette er en viktig rettighet. Det finnes imidlertid et unntak: Er årsaken til problemene at barnet er høyt begavet, har barnet ikke en slik rettighet.
I Utdanningsdirektoratets «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» fremgår bl.a. følgende:

«Retten til spesialundervisning omfatter ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, og som derfor ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Spesialundervisning må ses i sammenheng med prinsippet om likeverd og skal sikre at også elever som for eksempel lærer senere enn gjennomsnittet, får et forsvarlig utbytte av opplæringen. Særlig evnerike elever har allerede utbytte av opplæringen. For elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet, vil prinsippet om tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3 gjelde. Søknader om spesialundervisning fra elever som fordi de er særlig evnerike og derfor ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, kan ikke innvilges.»

Undertegnede er enig i at prinsippet om tilpasset opplæring i teorien skal kunne bidra til at også høyt begavede barn får adekvat undervisning. I praksis er det imidlertid sjelden slik, noe vi gjentatte ganger har fått eksempler på, og for mange høyt begavede barn kan det være relevant at også disse får vurdert en søknad om spesialundervisning – på reelt individuelt grunnlag – for eksempel dersom de på grunn av sin begavelse utvikler problemer som gjør at de ikke får tilfredsstillende utbytte av undervisningen. I tillegg er det nødvendig med øvrige initiativ for å sikre at disse barna kan få tilfredsstillende utbytte av undervisningen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg vil framheve at det er viktig at alle elever, også faglig sterke elever, møter utfordringer i skolen og har noe å strekke seg etter. God tilpasset opplæring er helt nødvendig for å få dette til. Alle elever skal få tilpasset opplæring, også elever som lærer fort og har et høyt kunnskapsnivå. Elever som har forutsetninger for å lære raskere og mer enn gjennomsnittet har imidlertid ikke rettigheter etter opplæringsloven § 5-1 om spesialundervisning. Av lovens forarbeider fremgår det at bestemmelsen om spesialundervisning kun fastsetter rettigheter for elever som har problemer med å følge den alminnelige opplæringen, ikke elever som lærer raskere eller mer enn gjennomsnittet.

Opplæringsloven § 1-3 pålegger skoleeier en plikt til å arbeide for best mulig tilpasning av opplæringen til den enkelte elevs evner og forutsetninger. Tilpasset opplæring innebærer variasjon av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organiseringen av opplæringen. Elevtilpasset opplæring innebærer ikke at opplæringen skal individualiseres, men at skoleledelse og lærere skal ta hensyn til de særlige forutsetningene og behovene elevene har. Skolene har et ansvar for å utnytte de mulighetene som finnes for å gi også de særlig evnerike elevene utfordrende oppgaver, slik at disse ikke mister motivasjonen for skolearbeidet.

Forskning viser at et effektivt tiltak for faglig sterke elever er å la elevene gå fram raskere enn vanlig progresjon, såkalte forserte løp. § 1-15 i forskrift til opplæringsloven gir elever på ungdomstrinnet som har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæringen i ett eller flere fag på videregående nivå, mulighet til å ta fellesfag og programfag på videregående nivå som bygger på fag i grunnskolen. Dette er et eksempel på en fleksibilitet som understøtter viktigheten av tilpasset opplæring, også for de faglig sterke elevene. I denne forbindelse er det satt i gang utprøving av en virtuell nettskole i faget matematikk. Her vil høyt presterende elever møte andre elever på samme nivå. Nettskolen vil bedre mulighetene til å ta fag på videregående nivå ved å unngå reising og kostnader ved at elevene er på en videregående skole. Hvis forsøket er vellykket, vil det kunne utvikles til å omfatte andre fag.

Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble det i tillegg innført en regel om at inntil 25 prosent av timene i et fag kan omdisponeres til andre fag dersom dette vil bedre den totale måloppnåelsen for eleven. Hvis forutsetningene er oppfylt kan denne regelen også benyttes for faglig sterke elever.

Jeg har liten tro på at det er spesialundervisning de faglig sterke elevene har behov for. Det viktige er å gi god tilpasset opplæring slik at elevene får nok utfordringer og noe å strekke seg etter. Fleksibiliteten som er der i dag, inkludert muligheten til å ta fag på et høyere nivå, gir gode rammer for at faglig sterke elever får et godt utbytte av opplæringen.