Skriftlig spørsmål fra Solveig Horne (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1032 (2012-2013)
Innlevert: 18.03.2013
Sendt: 19.03.2013
Besvart: 22.03.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Solveig Horne (FrP)

Spørsmål

Solveig Horne (FrP): Mener statsråden det er fylkesnemndene sitt ansvar at saksbehandlingstiden er for lang, eller vil statsråden gripe inn med strakstiltak for å få ned saksbehandlingstiden, og med det sikre rettsikkerheten til barna?

Begrunnelse

Ferske tall viser at saksbehandlingstiden i landets fylkesnemnder stadig blir lengre. I dag må flere barn bli boende i månedsvis i hjem som barnevernet har stemples som uegnet, før de kan flyttes til fosterhjem. I tillegg ser vi at barn med alvorlige atferdsvansker må sitte mer eller mindre innesperret i månedsvis på grunn av treg saksbehandling i Fylkesnemndene. Undertegnede er vel kjent med at Regjeringen har bevilget 30 millioner kroner ekstra til fylkesnemndene i budsjettet for 2013, men likevel ser vi at saksmengden øker. Avdelingsdirektør Oddbjørn Hauge i Barne- og ungdomsavdelingen i departementet henviser til Fylkesnemndene for å få svar på hvordan de har utnyttet disse ressursene, når han får spørsmål hvorfor det fremdeles er så lang ventetid på å få behandlet saker.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Mange av fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker har de senere årene hatt lang saksbehandlingstid grunnet høy saksinngang fra kommunene. Arbeidet med å få ned saksbehandlingstiden er, og har vært, en prioritert oppgave, og det jobbes kontinuerlig med ressurser og ulike effektiviseringstiltak både i departementet, i Sentralenheten for fylkesnemndene og ute i nemndene.
Det er avgjørende for barn og familiers rettssikkerhet og for et velfungerende barnevern at fylkesnemndene har tilstrekkelig kapasitet og arbeider effektivt. Regjeringen har derfor prioritert å styrke fylkesnemndene med 10 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett i 2012 og 20 mill. kroner i 2013-budsjettet.
Det har ført til en økning i grunnbemanningen. Det er nemndene som har hatt størst saksinngang og lengst saksbehandlingstid som har fått nye stillinger. Vi ser allerede nå resultater av bemanningsøkningen. I de fleste nemndene tar det nå betydelig kortere tid før saken kommer opp til behandling, enn det gjorde for de sakene som ble mottatt på samme tid i 2012.
I noen tilfeller kan midlertidig høy saksinngang fra kommunene og/eller en lang rekrutteringsprosess i nye stillinger medføre en midlertidig saksbehandlingstid som er lengre enn ønskelig. For eksempel har antall innkomne saker til Fylkesnemnda i Rogaland økt med 30,7 prosent til nå i år, sammenlignet med samme periode i 2012. Økningen på landsbasis har vært 0,6 prosent i samme periode. I disse situasjonene settes det, så langt det er mulig, inn ekstra ressurser. Det gjøres det også i dette tilfellet i Fylkesnemnda i Rogaland.
For å få til en mest mulig effektiv ressursutnyttelse totalt sett, er det etablert en egen ordning mellom fylkesnemndene. Nemndsledere inngår i en egen reisepool som tar saker i andre nemnder enn der de selv er tilsatt når det oppstår lange køer og det samtidig, av ulike årsaker, er saker som blir utsatt eller trukket av en av partene. På den måten utnyttes kapasiteten totalt sett på en god måte.
Ved behov for tilleggsressurser må det både tas hensyn til en begrenset tilgang på jurister som fyller kompetansekrav for fylkesnemndsledere og den gitte budsjettrammen. Naturlige svingninger og en viss uforutsigbarhet i saksinngangen vil alltid kunne bidra til varierende saksbehandlingstid i fylkesnemndene. Til tross for stor saksøkning tilstreber fylkesnemndene å opprettholde sine kvalitetskrav i enkeltsakene.
Økningen i bemanningen har vært avgjørende for at vi nå ser en positiv utvikling i berammingstiden. Jeg vil likevel også i tiden framover følge nøye med på styringen med og kapasiteten i fylkesnemndene.