Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1065 (2012-2013)
Innlevert: 22.03.2013
Sendt: 22.03.2013
Besvart: 04.04.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): For to år siden ble den offentlige utredningen "Et Norge uten miljøgifter" ferdigstilt og overlevert til daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. Solheim uttalte da at miljøgifter er en av våre største miljøutgifter. Det ble foreslått 18 tiltak i utredningen.
Hva har regjeringen gjort for å følge opp utredningen, og hvilke konkrete tiltak har blitt gjennomført?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Etter at det ble varslet i Stortingsmelding nr. 14 Sammen for et giftfritt miljø, forutsetninger for en tryggere fremtid (2006-2007), ble det i mars 2009 oppnevnt et utvalg som skulle foreslå hvordan utslippene av miljøgifter kan stansen innen 2020. Den offentlige utredningen ”Et Norge uten miljøgifter” ble overlevert til daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim 9. november 2010, og identifiserte 18 prioriterte tiltak som ble ansett som avgjørende for at Norge skulle kunne nå 2020-målet. Både sektorovergripende tiltak, sektorvise tiltak, og tiltak knyttet til kunnskapsoppbygging ble foreslått. For eksempel foreslås en mer slagkraftig kjemikalieforvaltning, økt kunnskap om miljøgifter, økte ressurser til forskning og overvåkning, utfasing av miljøgifter i produkter og økt innsamling og bedre miljøsanering av miljøgiftsholdig avfall.

Utredningen fra miljøgiftsutvalget ble i desember 2010 sendt på bred høring. Høringsinstansene støttet opp under flere av utvalgets vurderinger, slik som behovet for å styrke innsatsen i EU/EØS-området og globalt, styrket overvåkning og forskning, og mer kunnskap og kompetanse i kommunene og i virksomheter.

Jeg mener utvalget peker på mange viktige overordnede problemstillinger og tiltak som det er nødvendig å prioritere for at 2020-målet skal nås. Samtidig var mange av anbefalingene i tråd med den politikk og de prioriteringer som ble trukket opp i stortingsmelding nr. 14, og det tas ikke til orde for noen helt nye grep i kjemikaliepolitikken. De fleste av de foreslåtte tiltakene følges derfor allerede opp gjennom pågående arbeid. Samtidig påpeker utvalget at vi må intensivere innsatsen mot miljøgifter for å sikre tilfredsstillende måloppnåelse. Dette er en vurdering jeg er helt enig i. Miljøgiftsutfordringen er fremdeles en av våre største miljøutfordringer og arbeidet med å redusere bruk og utslipp av miljøgifter er høyt prioritert. Arbeidet krever dessuten innsats på mange fronter, slik utvalgets anbefalinger illustrerer. Anbefalingene som gis av utvalget er derfor et viktig bidrag til vårt arbeid med å stanse utslipp av miljøgifter frem mot 2020.

Et særlig viktig forslag fra utvalget er å styrke Norges internasjonale kjemikaliearbeid. Fordi vi i stor grad har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet er vi avhengig av gode reguleringer på europeisk nivå for at vi skal nå våre nasjonale mål. Også fordi miljøgiftene langtransporteres til våre områder med hav- og luftstrømmer, og fordi de tilføres det norske markedet gjennom import av produkter, må vi arbeide internasjonalt for å fase ut bruken. Både arbeidet vårt mot EU og det øvrige internasjonale arbeidet med miljøgifter er avgjørende for å kunne fase ut miljøgifter i forbrukerprodukter, noe vi prioriterer høyt og som er i tråd med utvalgets anbefaling.

Vi arbeider derfor kontinuerlig for strenge reguleringer av stoffer og produkter i det felleseuropeiske regelverket, og Norge er nå blant de mest aktive landene når det gjelder å vurdere stoffer og foreslå reguleringer. Norge har blant annet utarbeidet forslag om å forby produksjon, import, omsetning og bruk av fem fenylkvikksølvforbindelser i hele EU/EØS, som nå er vedtatt i det europeiske kjemikalieregelverket REACH. I tillegg arbeider vi nå sammen med Tyskland for at PFOA skal forbys i det samme regelverket. Vi arbeider også for å videreutvikle regelverket slik at det skal møte nye utfordringer, som for eksempel utfordringer fra nanomaterialer. Her har vi levert konkret innspill til EU om at vi mener regelverket må sikre at helse- og miljøaspekter ved nanomaterialer vurderes og eventuelt reguleres på lik linje som for øvrige kjemikalier.

Vi arbeider også aktivt for å styrke de globale miljøgiftsavtalene, blant annet ved å foreslå at nye stoffer skal omfattes av avtalene og reguleres globalt. Norge har vært pådriver for regulering av bromerte flammehemmere i Stockholm- konvensjonen gjennom å foreslå to stoffer, og Norge forbereder nå en tredje nominasjon før sommeren. Norge og Sveits var de som først foreslo global regulering av kvikksølv, og Norge har vært en svært aktiv pådriver for at det i januar i år ble enighet om en ny global kvikksølvkonvensjon.

Jeg er også enig i den betydning utvalget gir økt kunnskap om miljøgifter for å nå 2020-målet. Økt kunnskap er avgjørende for at vi skal kunne identifisere nye miljøgifter som skal omfattes av 2020-målet, og det er også avgjørende for at vi skal få på plass gode reguleringer og tiltak for miljøgifter. Slik kunnskap kommer først og fremst gjennom forskning og overvåkning og må prioriteres. En viktig milepæl for kunnskapsoppbyggingen var åpningen av den nasjonale miljøprøvebanken for miljøgifter i november 2012. Miljøprøvebanken lagrer prøver fra norsk natur og vil gi et viktig grunnlag for vurdering av tiltak etter hvert som nye miljøgifter identifiseres.

Arbeidet med økt innsamling og forsvarlig behandling av avfall som inneholder miljøgifter er også svært viktig for å nå 2020-målet, og trekkes frem av utvalget. Dette er arbeid vi prioriteter høyt. I det pågående arbeidet med nasjonal avfallsstrategi vurderer vi flere av utvalgets anbefalinger vedrørende miljøgiftsholdig avfall. Strategien vil bli lagt frem før sommeren.