Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1096 (2012-2013)
Innlevert: 02.04.2013
Sendt: 03.04.2013
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 15.04.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å styrke barns rettigheter til å ha et verdig sted å bo, selv om de har foreldre som ikke har mulighet til å kjøpe seg en bolig, og hva mener statsråden om at foreldre med små barn får tilbud om en campinghytte uten moderne sanitæranlegg som et husvære?

Begrunnelse

I nettavisen Hordaland fra 1.april då, kan vi lese om en far med to små barn som gjennom kommunens sosialtjeneste har fått tildelt en campinghytte som husvære, hytten er uten innlagt toalett. Det virker som om det ikke er tatt hensyn til barnas beste ved tildeling av husvære. I andre sammenlignbare saker ville barnevernet blitt koblet inn, så derfor er det underlig at sosialtjenesten har valgt å bosette barn under slike uverdige og kummerlige forhold, som i dette tilfellet. Gjennom et slikt vedtak sørger kommunen for at barna vokser opp i det som vil kalles fattigdom, og det skal være unødvendig i dagens Norge.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: De fleste i Norge bor godt og trygt. Både boliger og bomiljø er jevnt over av god kvalitet, og boligpolitikken har vært innrettet slik at flest mulig skal få mulighet til å eie egen bolig. Likevel er det slik at en del husholdninger har ustabile og dårlige boforhold og sliter med å skaffe seg en bolig eller å holde på den. I et land hvor de fleste bor bra, er det uverdig at noen faller utenfor. Særlig alvorlig er det når boligen eller bomiljøet ikke er en trygg ramme for oppveksten til barn og unge.

Regjeringen har nylig lagt fram en stortingsmelding om boligpolitikken, jf. Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje-bu-leve. Det er satt tre hovedmål for politikken framover:

- Boliger for alle i gode bomiljø

- Trygg etablering for alle i gode bomiljø

- Boforhold som fremmer velferd og deltakelse

Meldingen presenterer et bredt spekter av strategier og tiltak for å nå disse målene, herunder en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Strategien skal utvikles i løpet av 2013 med tanke på iverksetting fra 2014. Boforhold for vanskeligstilte barnefamilier er ett av innsatsområdene i det boligsosiale arbeidet, og i meldingen foreslås flere tiltak som skal bidra til økt bostabilitet for barn. Kommunal- og regionaldepartementet vil blant annet sende på høring et forslag om å øke minstetiden i husleiekontrakter fra tre til fem år.

Det refereres som bakgrunn for spørsmålet til en konkret sak omtalt i nettavisen Hordaland 1. april i år. Jeg kan ikke kommentere den konkrete saken, men vil gi noen generelle synspunkter om den problemstillingen som reises.

Bolig er i utgangspunktet den enkeltes ansvar. Boligpolitikken skal sammen med annen velferdspolitikk hjelpe de som ikke selv klarer å skaffe seg en bolig eller som ikke på egen hånd klarer å bli boende i den boligen de har. Det er kommunene som har hovedansvaret for gjennomføring av boligpolitikken lokalt. Staten forvalter en rekke virkemidler for å legge til rette for at kommunene ivaretar sitt ansvar på en god måte.

Kommunenes ansvar for vanskeligstilte på boligmarkedet er regulert i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det følger av denne loven at kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer dette selv (§ 27). Kommunene skal også medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet (§ 15). Midlertidig botilbud skal avhjelpe akutt bostedsløshet, dvs. situasjoner der den enkelte ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet, og er ikke ment å vare over tid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et veiledende rundskriv til loven. Det framgår her at midlertidige botilbud som benyttes må være kvalitetsmessig forsvarlig ut fra den enkelte tjenestemottakers behov og ha en forsvarlig standard. Det skal normalt være adgang til bad og toalett og mulighet for matlaging og vask av tøy. Tjenestemottaker skal ha rett til privatliv og kunne motta besøk.

Midlertidig botilbud skal bare unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom. Kravene til botilbudet skjerpes hvis det skal benyttes til barn og unge, og tilbudet må ikke være stigmatiserende. Midlertidige botilbud må blant annet ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre, og mulighet til å gjøre lekser uforstyrret.

Når midlertidig botilbud benyttes, skal NAV-kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud. NAV-kontoret skal sikre at tjenestemottakere innkalles til oppfølgingssamtale snarest mulig, hvor enten reetablering i eksisterende bolig eller nytt botilbud av mer varig karakter ønskes sikret.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesmannen følger opp kommunene gjennom ulike kompetansehevende tiltak, og både Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helse- og omsorgsdirektorat og Husbanken forvalter tilskudd til videreutvikling av boligsosialt arbeid i kommunene.

I tillegg er tilsyn et viktig virkemiddel for å sikre at kommunene ivaretar sitt ansvar på en god måte. I 2012 ble det gjennomført landsomfattende tilsyn med tildeling av sosiale tjenester til personer som har omsorg for barn. Tilsynet viser at det i alt for mange kommuner ikke tas tilstrekkelig hensyn til barnas behov ved tildeling av sosiale tjenester. Helsetilsynet og Fylkesmennene følger opp dette, slik at de kommunene det gjelder endrer sine rutiner og sikrer at hensynet til barn ivaretas på en god måte fremover.