Skriftlig spørsmål fra Tom Staahle (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1139 (2012-2013)
Innlevert: 10.04.2013
Sendt: 10.04.2013
Besvart: 16.04.2013 av utenriksminister Espen Barth Eide

Tom Staahle (FrP)

Spørsmål

Tom Staahle (FrP): I VG den 03.04.13 kan vi lese at utenriksministeren setter en tidsfrist til 2015 for forhandlinger om en palestinsk stat. Bakgrunnen er den fastlåste situasjonen i forhandlingene mellom Israel og palestinerne. Det har vært uttrykt sterk bekymring for den fastlåste prosessen tidligere, men nå varsler altså utenriksministeren en tidsfrist og at Norge og giverlandene må se en endring.
Hvilke endringer er det utenriksministeren ser må til?

Espen Barth Eide (A)

Svar

Espen Barth Eide: Da jeg besøkte Israel og Palestina 3. og 4. april i år, var et av mine budskap til både det israelske og det palestinske lederskapet at fredsprosessen må gjenopptas umiddelbart. Tostatsløsningen står i alvorlig fare som følge av at det ikke har vært ført politiske forhandlinger på flere år og som følge av palestinske selvstyremyndigheters finansielle krise og vedvarende bosettingsekspansjon på okkupert land.
Under besøket informerte jeg om at jeg som formann for giverlandsgruppen (Ad Hoc Liaison Committee, AHLC), har merket meg at stadig flere land stiller spørsmål ved hvor lenge de kan fortsette sine økonomiske bidrag til Palestina på samme nivå som i dag.
Det er her viktig å understreke at giverlandenes bidrag har som mål å bygge det institusjonelle fundament for den palestinske staten og et bærekraftig økonomisk grunnlag for driften av en selvstendig palestinsk stat. AHLC har konkludert med at det institusjonelle grunnlaget er nå på plass for statsdannelsen. Analysene som Verdensbanken og IMF har lagt frem for gruppen på de to siste møtene, viser imidlertid at det er vanskelig å sikre et bærekraftig økonomisk grunnlag for en palestinsk stat uten at okkupasjonen avvikles.
Det er i år 20 år siden partene signerte Oslo-avtalen. Uten snarlige fremskritt i det politiske arbeidet med å finne en løsning på konflikten, er jeg bekymret for at dette historiske forsøket vil mislykkes. Jeg tror 2013 vil bli et avgjørende år for å starte opp prosessen igjen. Dette er et synspunkt som deles av USAs utenriksminister Kerry, som har gitt seg selv en frist på to år.
Derfor var også mitt budskap til både det israelske og det palestinske lederskapet at det nå må gjøres ekstra anstrengelser for å gjenoppta forhandlingene slik at statsbyggingsarbeidet kan sluttføres og konflikten avsluttes. Hvis de griper denne muligheten, vil giverne gjøre sitt for å understøtte prosessen og videreføre finansielle bidrag. Jeg konstaterte at både statsminister Netanyahu og president Abbas uttrykte klar og tydelig støtte til tostatsløsningen og at de ville samarbeide med utenriksminister Kerry om å få prosessen i gang igjen.
Samtidig er relasjonene mellom israelske og palestinske ledere preget av dyp mistillit. Jeg registrerer også manglende tiltro fra deler av både det israelske og palestinske samfunnet til tostatsløsningen som løsningsmodell. Dette er svært bekymringsfullt.
Utviklingen på bakken, i form av stadige utvidelser av de folkerettsstridige bosettingene og fortsatte begrensninger på palestinsk økonomi og økonomisk utvikling, må snus i en positiv retning; ellers frykter jeg at vi snart kommer til et punkt der opprettelsen av en palestinsk stat ikke lenger er mulig.
Det er viktig å sette i gang tiltak som kan skape tillit mellom partene som kan bidra til å få de politiske forhandlingene i gang. Under besøket formidlet jeg til Israel at det er viktig med konkrete tiltak for å fremme økonomisk utvikling og fjerne hindringer for næringslivet i Palestina. Ikke minst er det viktig med økt palestinsk aktivitet i de deler av Vestbredden som Israel fremdeles administrerer etter Oslo-avtalen. Jeg formidlet til palestinerne at de må fortsette å kutte kostnader, fortsette reformarbeidet og bidra til å opprettholde sikkerheten på Vestbredden. President Abbas sa at fanger som har sittet i israelske fengsler siden før Oslo-avtalen, må bli frigitt slik han tidligere er blitt lovet, og at bosettingsvirksomheten må stoppe. Statsminister Netanyahu ønsker tegn på palestinsk anerkjennelse av det jødiske folks nasjonale rettigheter.
Som leder av AHLC har jeg sett det som mitt ansvar å si tydelig ifra. Sammen med andre giverne vil vi nå forberede en diskusjon om hvor vi står og veien videre i forbindelse med det neste AHLC-møtet, i september i New York. Da vil vi forhåpentligvis også kunne registrere om det er fremgang i forsøkene på å gjenoppta forhandlingene og den politiske prosessen som er selve grunnlaget for givernes innsats.