Skriftlig spørsmål fra Gjermund Hagesæter (FrP) til kommunal- og regionalministeren

Dokument nr. 15:1148 (2012-2013)
Innlevert: 11.04.2013
Sendt: 11.04.2013
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 19.04.2013 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Gjermund Hagesæter (FrP)

Spørsmål

Gjermund Hagesæter (FrP): Prosjektrapporten "Etablering av rutiner for forebygging, varsling og oppfølging ved overgrep mot mennesker med psykisk utviklingshemming" viser at mange kommuner, i strid med loven, ikke har varslingsrutiner ved overgrep mot psykisk utviklingshemmede i institusjoner.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke de utviklingshemmedes rettssikkerhet, samt bedre å forebygge og varsle overgrep?

Begrunnelse

Prosjektrapporten, som ble fremlagt i mars 2013, viser at psykisk utviklingshemmede i Norge i praksis har et særdeles dårlig rettsvern og at de i vesentlig større grad enn den øvrige befolkning er utsatt for vold og seksuelle overgrep. Så vidt man kan se har disse forholdene vært kjent i hele regjeringsperioden på snart åtte år, men intet er gjort.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Det er lover og forskrifter som pålegger offentlige og private virksomheter å utarbeide rutiner som skal sikre et forsvarlig tjenestetilbud, og forebygge og avdekke lovstridige forhold som vold, overgrep og trakassering. Det er bl.a. helsepersonelloven, opplæringsloven, forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene og forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Den nærmere utforming av rutiner og systemer er overlatt til den enkelte virksomhet.

Det er også en rekke sektoroverskridende lover, regler og instanser for å forhindre, avdekke og varsle om overgrep. Arbeidsmiljøloven inneholder regler om varsling. Straffeloven har regler om plikt til å avverge straffbare handlinger, deriblant seksuelle overgrep.

Eksisterende lover, regler og rutiner skal ivareta tjenestemottakere, pasienter, elever, og personer på arbeidsmarkedstiltak osv. I liten grad er det etablert særlige rutiner for personer med utviklingshemming. De skal ha samme rettsvern, rettigheter og plikter som resten av befolkningen, og de må sikres en reell tilgang til det samme vernet mot overgrep som alle andre. Utviklingshemmede er mennesker med svært ulike forutsetninger. Vi må få systemene og reglene til å virke slik at de gir en reell beskyttelse for alle, uavhengig av funksjonsnivå.

Arbeid med overgrep mot utviklingshemmede reiser noen særlige problemstillinger ettersom mange personer med utviklingshemming har mindre evne til å forstå situasjoner som innebærer overgrep, og ikke minst er det vanskeligere for noen å formidle til andre hva som har skjedd.

Kommunene er sentrale aktører i arbeidet med å håndtere overgrep mot utviklingshemmede. Mange utviklingshemmede er i kontakt med kommunen via kommunens pleie- og omsorgstjeneste, helsetjeneste, skole- og oppvekstetat, eller annet. BLD sendte i mai 2011 et brev til alle kommuner om eksisterende materiell om hvordan man kan forebygge, avdekke og håndtere overgrep mot utviklingshemmede. Temaet ble fulgt opp i fem regionale konferanser for kommunene og organisasjonene på området. Dette var et ledd i oppfølging av Informasjons- og utviklingsprogrammet Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres!

Rapporten som representanten Hagesæter refererer til, er laget av et prosjekt som BLD har støttet. Prosjektet har vurdert mulighetene for et sett med retningslinjer/standarder for forebygging, varsling og oppfølging av seksuelle, fysiske, psykiske, økonomiske og diskriminerende overgrep mot voksne mennesker med utviklingshemming til bruk på førstelinjenivå.

Prosjektrapporten gir ikke opplysninger om hvor mange kommuner som har vedtatt egne retningslinjer. Opplysninger i Stavanger Aftenblad tyder på at mange foreløpig ikke har det.

Prosjektgruppen foreslår en omfattende utprøving av sine forslag før de eventuelt iverksettes i alle kommuner. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har fått i oppgave å vurdere forslagene i rapporten og hvordan disse kan følges opp. Departementet vil drøfte med Bufdir, berørte organisasjoner og departementer hva som bør og kan gjøres i mellomtiden.

Prosjektgruppen retter fokus på voksne utviklingshemmede. Sommeren 2013 vil BLD i samarbeid med andre berørte departementer legge fram et strategidokument om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom. Dokumentet skal synliggjøre regjeringens politikk, samt presentere perspektiver og tiltak for å forebygge, beskytte og hjelpe barn og ungdom som utsettes for vold og overgrep i og utenfor hjemmet. I dokumentet vil det bli gitt en generell omtale av problemområdene og hvordan personer rammes ulikt på grunn av individuelle forutsetninger. Barn med funksjonsnedsettelse er særlig sårbare, og vil bli omtalt spesielt.

Jeg vil også nevne at Bufdir har fått i oppgave å utarbeide materiell om kropp, intimitet og grensesetting til bruk i undervisningen for personer med utviklingshemming.

Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress skal i løpet av våren gi en kunnskapsstatus for vold og overgrep mot utviklingshemmede. Den vil være et viktig grunnlag for vårt videre arbeid på dette området. I forbindelse med handlingsplanen mot tvangsekteskap, hentes det inn kunnskap om tvangsgifte av mennesker med utviklingshemming og mottiltak.

Jeg vil til slutt nevne at Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med oppfølging av en rapport om avhør av særlig sårbare personer i straffesaker.