Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1155 (2012-2013)
Innlevert: 12.04.2013
Sendt: 12.04.2013
Besvart: 22.04.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Hva vil statsråden gjøre for at personer med senkomplikasjoner som følge av sin diabetes får nødvendig behandling?

Begrunnelse

"Må man vente til man har blitt blind eller har amputert en fot før man får hjelp til å regulere og behandle sin diabetes" spør generalsekretæren i Norsk Diabetesforbund på sin blogg denne uken. Personer med diabetes har aldri stått i kø på poliklinikkene. Poliklinisk behandling har vært effektivt og bidratt til trygghet og mestring for personer som har en krevende, kronisk sykdom. I dag er det derimot lange køer som stadig blir lengre. Noen venter i 3 måneder, andre venter i 12 måneder. Noen får ikke engang muligheten til å vente, men blir avvist av spesialisthelsetjenesten og sendt tilbake til en fastlege.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Ansvaret for at diabetestilbudet er av god kvalitet ligger både til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og til spesialisthelsetjenesten.

I arbeidet med diabetestilbudet er helse- og omsorgstjenesten i kommunene nøkkelen til tidligere og bedre oppfølging, bl.a. for pasienter med diabetes type II. Den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunenes ansvar for å tilby innbyggerne gode og tilgjengelige helse- og omsorgstjenester. Det er fremover behov for et utviklingsarbeid knyttet til disse tjenestene. Derfor skal regjeringen bl.a. snart legge frem en stortingsmelding om innovasjon i omsorg. Det er samtidig viktig å slå fast at ansvaret for pasienter med diabetes ikke er overført fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Alle som trenger veiledning og oppfølging i sykehus skal fremdeles få det.

Helseforetakene i Helse Sør-Øst RHF har i dag for eksempel en egen tverrfaglig diabetespoliklinikk for diagnostisering, behandling og oppfølging av barn og unge med diabetes. Helseforetakene i helseregionen har også egen diabetespoliklinikk for oppfølging av voksne med diabetes type I og II. Voksne pasienter med diabetes type II blir primært fulgt opp i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, men henvises ved behov til spesialisthelsetjenesten.

Den videre satsingen på diabetesfeltet bør skje som en integrert del av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og oppfølging av samhandlingsreformen. Det er i forbindelse med samhandlingsreformen omdisponert 30 mill. kroner, som bl.a. skal gå til utvikling av modeller for bedre oppfølging av personer med diabetes i kommunene. I tillegg har regjeringen styrket Diabetesforbundets arbeid knyttet til informasjonsvirksomhet med 2,5 mill. kroner i 2013 til totalt 5 mill. kroner. Midlene utbetales av Helsedirektoratet.

Jeg har registrert Diabetesforbundets bekymring om lange ventetider og avvisning av diabetespasienter. Jeg har derfor tatt initiativ til dialog med forbundet for å belyse og diskutere dagens utfordringer og hvordan vi vil kunne gi tjenestetilbudet til mennesker med diabetes et løft.