Bent Høie (H): Legemiddelforskriften § 14-14 hindrer forhåndsgodkjent refusjon av legemidler mot rus- og nikotinavhengighet.
Hva mener statsråden i dag er den helse- og legemiddelpolitiske begrunnelsen for og verdien av § 14-14, og kan denne bestemmelsen etter hans vurdering hindre at effektiv og verdifull behandling blir tilgjengelig for pasienter?
Begrunnelse
Legemiddelforskriftens § 14-14 slår fast at et legemiddel ikke skal innvilges forhåndsgodkjent refusjon dersom det hovedsakelig skal benyttes i behandlingen av bl.a. rus- og nikotinavhengighet.
Paragrafen åpner riktignok for at departementet kan sørge for at denne type legemiddel blir tilgjengelig gjennom å vurdere behovet for utredning av en særskilt refusjonsordning. Dette har imidlertid ikke sett ut til å affisere praksis, med unntak for LAR-behandling.
Samtidig ser vi, parallelt med en mer medikalisert forståelse av avhengighet, at det er kommet flere legemidler på markedet som bistår personer som ønsker å bli kvitt eller håndtere avhengighet av rusmidler og nikotin.
De nasjonale retningslinjene for kols-behandling fremhever viktigheten av røykeslutt for denne pasientgruppen. Bare halvparten av kols-pasienter slutter å røyke. Landsforeningen for hjerte- og lungesykes (LHL)har også ønsket at et forslag om endringer i denne paragrafen skal sendes på høring.
Helsedirektoratet har flere ganger foreslått, allerede i september 2009, at det bør gjøres endringer i denne paragrafen, nettopp for at det skal kunne søkes om forhåndsgodkjent refusjon for legemidler som bidrar til røykeslutt.
Mange har over lengre tid pekt på viktighetene av å endre denne paragrafen slik at legemidler som bidrar til røykeslutt kan refunderes, blant disse er Nasjonalt kolsråd, Samhandlingsreformens kols-forløpsgruppe, Nasjonalt råd for Tobakksforebygging, Kreftforeningen, LHL og Helsedirektoratet.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering behandlet på sitt møte 17. september 2012 spørsmål om refusjon til røykesluttmidler. Rådet anbefalte også en endring i regelverket.