Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1193 (2012-2013)
Innlevert: 19.04.2013
Sendt: 19.04.2013
Besvart: 26.04.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvordan man følger opp om kvotekjøp i utlandet faktisk fører til mindre utslipp?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Norge fører en aktiv nasjonal klimapolitikk, og vi bruker et bredt sett av virkemidler for å redusere de nasjonale utslippene. Avgifter og det europeiske kvotesystemet er to av hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk. Disse virkemidlene setter en pris på utslipp av klimagasser og bidrar dermed til å endre produksjons- og forbruksmønstre over tid. Riktig utformede avgifts- og kvotesystemer gir insentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres til lavest mulig kostnad for samfunnet. Som et supplement til tiltak nasjonalt kan Norge også kjøpe klimakvoter fra utlandet. Norske bedrifter som er en del av EUs kvotehandelssystem har rett til å bruke et begrenset antall kvoter fra prosjekter i andre land for å oppfylle sin kvoteplikt. Staten kjøper i tillegg en del kvoter som brukes til å overoppfylle utslippsforpliktelsen på 10 prosent under Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode i 2008-2012, hovedsakelig fra Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Statens kvotekjøpsprogram omtales nærmere i Finansdepartementets budsjettdokumenter. Kjøp av kvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen vil også være viktig for oppfyllelsen av de vesentlig strammere forpliktelsene under Kyotoprotokollen som Norge har påtatt seg i andre forpliktelsesperiode, frem mot 2020. Regjeringen har varslet Stortinget om at vi vil komme tilbake med en gjennomgang av strategien for statens kjøp av klimakvoter for andre forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen i revidert nasjonalbudsjett.

Den grønne utviklingsmekanismen er en resultatbasert mekanisme hvor kvotene utstedes etter at utslippsreduksjonene er oppnådd. Det stilles omfattende krav til å dokumentere at utslippsreduksjonene faktisk har skjedd gjennom det enkelte prosjekt. For at prosjektene skal kunne godkjennes må det dokumenteres at de er ”addisjonelle”, dvs. at utslippsreduksjonene ikke ville blitt realisert uten inntekter fra mekanismen. Før kvotene kan utstedes fra godkjente prosjekter må det også dokumenteres at prosjektene er gjennomført som forutsatt. Prosjektene må også godkjennes av vertslandet og går gjennom høringer med berørte parter. Hvert prosjekt og alle kvotene som utstedes gjennom prosjektet skal også kontrolleres av uavhengige tredjeparter før de kan godkjennes av FN.

Siden oppstarten har det vært en kontinuerlig forbedring av Den grønne utviklingsmekanismen basert på erfaringene som er gjort med prosjekter og håndheving av regelverket. En rekke norske aktører, både myndigheter og private, har vært engasjert i utviklingen av regelverk og prosjekter, samt kontroll av disse. Samtidig som dagens system har gode mekanismer for å sikre utslippsreduksjoner, arbeides det kontinuerlig for å gjøre systemet bedre og mer robust. Landene under Kyotoprotokollen skal gjennomgå regelverket for Den grønne utviklingsmekanismen i 2013, og her er Norge en aktiv part i diskusjonene.