Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1234 (2012-2013)
Innlevert: 26.04.2013
Sendt: 26.04.2013
Besvart: 03.05.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Avisen Østlendingen 24.04.2013 viser en oversikt over forskjellene mellom gutter og jenters avgangskarakterer i 10. klasse. Oversikten viser bekymringsfulle høye forskjeller. Representanter fra Høyre har tidligere tatt opp forskjellene mellom gutter og jenters resultater i skolen, uten at statsråden ser ut til å ta tak i dette.
Hva vil statsråden gjøre for å løfte guttenes prestasjoner i skolen?

Begrunnelse

Erfaringstall viser at det er en gjennomgående utfordring at det er betydelige forskjeller mellom gutter og jenters læringsutbytte. Forskning utført av Thomas Nordahl ved Høyskolen i Hedmark viser at det er en relativt stor andel gutter som presterer dårligere enn jenter. For eksempel har 3,8 % av guttene en ikke-bestått karakter i norsk, matematikk eller engelsk, mens til sammenligning har 0,9 % av jentene en ikke-bestått karakter i norsk, matematikk eller engelsk. 70 prosent av elevene i grunnskolen som får spesialundervisning er gutter. I følge Thomas Nordahls følgeforskning er det mye som tyder på at dette ikke er den beste løsningen for å løfte guttenes prestasjoner. Det har blitt hevdet fra flere hold at skolen de senere årene har utviklet seg mer på jentenes premisser enn på gutters premisser. Dette fører til at gutter sliter med å finne seg til rette på skolen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Regjeringen har stor oppmerksomhet rettet mot at norsk skole skal møte behovene til både gutter og jenter og legge til rette for et godt læringsutbytte og læringsmiljø for begge kjønn.

Skoleforskningen viser at det er forskjeller mellom gutter og jenter i læringsutbytte. Situasjonen er imidlertid ikke så entydig negativ i guttenes disfavør som man ofte kan få inntrykk av i den offentlige debatten. Den internasjonale undersøkelsen PISA viser at for alle OECD landene skårer jenter bedre enn guttene i lesing med et gjennomsnitt i jentenes favør på 39 poeng. Guttene skårer derimot bedre enn jentene i matematikk, men forskjellene etter kjønn er små i naturfag. Dette hovedmønsteret gjenfinnes også i stor grad i de nordiske landene, inkludert Norge. Det er med andre ord særlig i lesing at guttene presterer svakere enn jentene.

Det har vært framsatt påstander om at årsaken til forskjeller i læringsutbytte mellom jenter og gutter kan være at skolen er mer tilpasset jenters væremåte, og at gutter muligens i større grad tar avstand fra skolens verdier og organisering. I 2008 undersøkte NOVA (fotnote) på oppdrag av Kunnskapsdepartementet om det er belegg for disse og andre antakelser om gutter og jenter i grunnskolen.

Gjennomgang av forskningslitteraturen viser at det finnes lite empirisk forskning som undersøker kjønn og prestasjonsforskjeller i skolen. Årsakene til dette er flere: Forskningen om kjønn i skolen har tradisjonelt hatt jenters problemer som underliggende tema. Mye av skoleforskningen har enten ikke vært opptatt av å forklare prestasjonsforskjellene, eller de forklarer forskjellene med forhold som ligger utenfor skolen. Forskning om koplingen mellom kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og klasseromspraksis, pedagogikk og organisering er således nasjonal og internasjonal mangelvare. De studiene som foreligger, bidrar likevel til å avklare noen forhold. Studiene viser at gutter historisk sett og fortsatt får mer oppmerksomhet fra læreren enn jenter. Men det er lite som tyder på at kjønnsforskjellen i tildelt oppmerksomhet skyldes at lærere systematisk og bevisst diskriminerer jenter. Mye av kjønnsforskjellene i oppmerksomhet fra læreren er negativ respons utløst av det læreren oppfatter som læringshemmende og forstyrrende atferd.

Læringshemmende og forstyrrende atferd kan være et uttrykk for at elevene er umotivert i undervisningssituasjonen. Vi vet at motivasjonen i grunnskolen faller med alderen og er lavest på 10. trinn. Noen mister lærelysten, kjeder seg og ser ikke verdien av det de skal lære. Noen har talenter som forblir uoppdaget og som dermed ikke får utvikle seg gjennom ungdomstrinnet. Dette er sløsing med ressurser og muligheter for både individ og samfunn.

Vi vet også at mye av kjønnsforskjellene i gjennomføring i videregående opplæring i hovedsak kan forklares med at flere gutter går inn i videregående opplæring med svake karakterer fra grunnskolen. Dersom man sammenligner gutter og jenter med like karakterer fra grunnskolen, har gutter noe høyere sannsynlighet enn jenter for å fullføre videregående opplæring. Regjeringen så derfor behovet for å fornye ungdomstrinnet for å gjøre opplæringen mer motiverende og variert, slik at elevene får større utbytte av skolen og opplever den relevant og givende.

Gjennom tiltakene i Meld. St. nr. 22 (2010 - 2011) Motivasjon Mestring Muligheter - om ungdomstrinnet - som Stortinget sluttet seg til i januar 2012 ønsker vi å skape et ungdomstrinn som øker elevenes motivasjon og mestring, og som gir bedre læring gjennom mer praktisk og variert opplæring for alle. Høsten 2012 startet vi innføringen av valgfag. Vi tror at dette er viktig i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet og gjøre det mer praktisk. Valgfagene vil forhåpentligvis øke motivasjonen og innsatsen i ungdomsskolen.

Å foreta rett valg av opplæring, utdanning og yrke er viktig, men krevende for den enkelte elev. For å kunne foreta gode valg er det nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om mulighetene man har, og mange vil ha behov for støtte og rådgivning til å foreta valg. Rådgivningen i skolen og fagene arbeidslivsfag, utdanningsvalg og prosjekt til fordypning er ment å bidra til at elever foretar riktige valg av opplæring, utdanning og yrke. I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei - tar vi derfor sikte på at arbeidslivsfag gjøres obligatorisk å tilby dersom sluttevalueringen viser et like positivt helhetsbilde som de foreløpige evalueringene. Det vil i den sammenheng vurderes hvordan arbeidslivsfag skal innpasses i det samlede fagtilbudet i ungdomsskolen.

Ungdomstrinnstrategien, som er en sentral oppfølging av Meld. St. nr. 22, gjelder for fem år fra skoleåret 2012/13 til 2016/17. Tiltakene piloteres nå i 22 kommuner og tiltakene i strategien skal tre i full kraft fra skoleåret 2013/2014. Målet er at alle skoler med ungdomstrinn skal nås i løpet av strategiperioden.

I arbeidet med å variere arbeidsmåtene på ungdomstrinnet er klasseledelse, regning, lesing, og skriving prioriterte satsingsområder. Sentrale tiltak er:

- skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere

- utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving

- bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid

- nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap

I forbindelse med Gi rom for lesing! Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003 – 2007 arbeidet mange skoler med egne guttetiltak. Størstedelen av disse tiltakene var utformet for å bedre rammene eller motivasjonen for lesing for gutter. Mange skoler kjøpte også inn bøker spesielt beregnet for gutter. Tilgang på varierte tekster med ulike temaer kan bidra til å gi gutter større leseglede og interesse for hva de kan få ut av lesing. Flere gutter enn jenter ser ut til å være saks- og oppgaveorienterte i sin lesing. Evalueringen av strategien viser at det har vært vellykket å arbeide med gutter og lesing, og at det har bidratt til større bevissthet om gutters leseferdigheter. Innholdet i og organiseringen av opplæringen, bruk av læremidler og praktisering av arbeidsformer skal ivareta gutters og jenters læring og interesser like godt. Departementet ønsker derfor å videreføre og forsterke Lesesatsing 2010 – 2014 med særlig vekt på gutter på ungdomstrinnet.

Innføringen av valgfag og gjennomføringen av ungdomstrinnstrategien er så vidt påbegynt og det er derfor for tidlig å vente resultater av denne allerede nå, men jeg har stor tiltro til at de satsingene vi er i ferd med å gjennomføre på ungdomstrinnet vil føre til bedring av gutters leseferdigheter.

-------------------------------

Fotnote:

Bakken, A. mfl. (2008): "Er det skolens skyld?" En kunnskapsoversikt om skolens bidrag til kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. NOVA Rapport 4/2008