Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1271 (2012-2013)
Innlevert: 03.05.2013
Sendt: 06.05.2013
Besvart: 13.05.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Det har fra regjeringshold lenge vært hevdet at det er en sammenheng mellom flyktningstatus og botid og deltagelse i arbeidslivet. SSBs statistikker viser imidlertid ingen slik sammenheng. Statistikken viser at de som deltar minst i arbeidslivet kommer fra Tyrkia, Marokko, Pakistan, Afghanistan, Irak, Eritrea og Somalia.
Ser statsråden noen fellesnevner mellom disse landene som kan forklare en svært lav gjennomsnittlig arbeidsdeltagelse, og som man ikke finner i noen av landene som scorer høyt på arbeidsdeltagelse?

Begrunnelse

SSBs statistikker viser at det ikke er noen sammenheng mellom flyktningstatus og deltagelse i arbeidslivet. Faktisk er det slik at Innvandrere fra Sri Lanka har den høyeste deltagelsen til tross for at 8 av 10 Sri Lankere kom til Norge som flyktninger. Statistikken viser også at det heller ikke er en sammenheng mellom botid i Norge og deltagelse i arbeidslivet. SSBs tall viser at innvandrere fra landene Tyrkia, Marokko, Pakistan, Afghanistan, Irak, Eritrea og Somalia har en gjennomsnittlig liten deltagelse i arbeidslivet (31 % - 52 %), mens innvandrere fra Sri Lanka, Chile, India, Bosnia-Hercegovina, Vietnam, Thailand og Russland har en gjennomsnittlig arbeidsdeltagelse (61 % - 70 %).

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Selv om sysselsettingen blant innvandrere er høyere i Norge enn i mange andre land, har en del innvandrere en svakere tilknytning til arbeidslivet enn gjennomsnittsbefolkningen. Som det bl.a. er pekt på i Perspektivmeldingen 2013, er dette en viktig utfordring. I Perspektivmeldingen framhever vi også at innvandrere er en svært sammensatt gruppe, og at de samlede tallene skjuler store forskjeller mellom innvandrere fra ulike områder. Lav sysselsetting i noen innvandrergrupper henger i stor grad sammen med innvandringsårsak, utdanningsnivå, arbeidserfaring og norskkunnskaper. Sosiale normer har trolig også betydning for sysselsettingen blant innvandrerkvinner.
Arbeidsinnvandringen til Norge styres i stor grad av etterspørselen etter arbeidskraft i norsk økonomi. De fleste av arbeidsinnvandrere kommer fra land i Norden og Europa for øvrig. Arbeidsinnvandrere har ofte arbeid fra starten av sitt opphold i Norge, og sysselsettingen er relativt høy. Overgangsordningene som gjaldt for de første årene etter EU-utvidelsene i 2004 og 2007, hadde nettopp tilbud om jobb ved ankomst som krav. Flyktninger og familieinnvandrere har bare unntaksvis tilbud om arbeid når de kommer til landet. Mange har imidlertid både utdanning og arbeidserfaring som Norge bør nyttiggjøre seg.
Sysselsettingsandelen blant innvandrere øker med botid, men kommer likevel ikke opp til et nivå som befolkningen for øvrig. Analyser som ligger til grunn for NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon, tyder dessuten på at mange i gruppen faller ut av arbeidslivet tidligere enn befolkningen for øvrig. Det er for lite kunnskap om årsakene til at det blant enkelte innvandrergrupper er en tendens til fallende sysselsetting og økende trygdeandel etter noen år i arbeidslivet. Arbeidsdepartementet tok derfor i 2012 initiativ til forskning som skal gi bedre forståelse av hvorfor enkelte innvandrergrupper faller tidlig ut av arbeidslivet.
Problemstillinger knyttet til integrasjon av innvandrere er også grundig behandlet i NOU 2011:14 Bedre integrering. Regjeringen har fulgt opp forslag og tiltak i en egen melding om integreringspolitikken (Meld. St. 6 (2012–2013) En helhetlig integreringspolitikk), og temaet belyses også i Perspektivmeldingen 2013.
I perspektivmeldingen pekes det på at bedre integrering er en nøkkel, både for å styrke de offentlige finansene, for den enkelte familie og for samfunnets samlede velstand. Det vises dessuten til at det er gjennomført en rekke reformer for å styrke arbeidslinja i arbeids- og velferdspolitikken de siste årene.