Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1312 (2012-2013)
Innlevert: 13.05.2013
Sendt: 15.05.2013
Besvart: 23.05.2013 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): I artikkel i Finansavisen 27.02.13 skrives det om såkalt grunnstipend, rettet mot elever med særlig svak økonomi. I dag er 40 % av elevene i VGs kvalifisert til å motta dette. Statsråden uttaler i artikkelen bl.a. at ordningen virker omfangsrik og sier hun har satt i gang arbeid med å gjennomgå den.
Hvilke endringer og tiltak har og vil statsråden ta som følge av sine uttalelser, og mener hun det er rett å definere elever med foreldreinntekt på opptil kr 460 000 til å være under fattigdomsgrensen?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Formålet med utdanningsstøtteordningen gjennom Lånekassen er å bidra til lik rett til utdanning uavhengig av blant annet økonomisk og sosial bakgrunn. Grunnstipendet som kan gis til elever i videregående opplæring er en behovsprøvd ordning. Målet med behovsprøvingen er å ivareta fordelingshensyn ved å målrette støtten mot elever fra husholdninger med svak foreldreøkonomi.

Støtteordningen for elever i videregående opplæring ble endret fra og med skoleåret 2003-2004. I forkant av dette ble NOU 1999:33 Nyttige lærepenger lagt fram. Utredningen ble fulgt opp av forslag i St. prp. nr. 1 for 2003, samt St. meld. nr. 21 (2002-2003) Kilder til kunnskap som ble lagt fram i mars 2003.

Det har vært en økning i andelen mottakere av det behovsprøvde grunnstipendet siden omleggingen av støtteordningen i 2003-2004. Det er sannsynligvis flere faktorer som kan forklare denne økningen. Etter den gradvise innføringen av det ikke-behovsprøvde utstyrsstipendet fra 2007-2008, som alle elever med rett til videregående opplæring kan få, søker nå de aller fleste elever (ca. 95 prosent) om støtte fra Lånekassen. Når en elev sender inn en søknad om støtte, sjekker Lånekassen automatisk hva eleven har rett til av stipend. Det er sannsynlig at en del elever som tidligere hadde hatt rett på grunnstipend, ikke søkte, og at innføringen av utstyrsstipendet har medført en økning i antallet mottakere også av grunnstipendet. De fleste elever som mottar grunnstipend bor i husholdninger med enslig forsørger. Tall fra SSB viser at det i 2012 var ca. 37-38 prosent av barn i alderen 16-17 år som bodde sammen med bare én av foreldrene. I 2003 var det dessuten en endring av skattereglene som innebar at barnebidrag ikke lenger ble regnet som inntekt i skattemessig forstand. Dette kan ha medført at enslige forsørgere fikk redusert alminnelig inntekt, slik at flere elever som bodde sammen med enslige forsørgere, fikk grunnstipend.

Grunnstipendet behovsprøves mot foreldreinntekt og avkortes jo høyere inntekten er. De ulike grensene er fastsatt i § 21-8 i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte. Inntektsgrensene økes noe dersom det er flere barn som forsørges i familien. Representanten Thorsen peker på en foreldreinntekt på 460 000 kroner gir rett til grunnstipend. Etter behovsprøvingstabellen for undervisningsåret 2013-14 vil en familieinntekt på 460 000 kroner for en familie med tre barn eller færre ikke gi rett til grunnstipend. Elever fra familier med fire barn vil ha rett til 137 kroner i måneden og elever fra familier med fem eller flere barn vil ha rett på 410 kroner i måneden. Fullt grunnstipend utgjør 2 020 kroner i måneden i 2013-14. Inntektsgrensen for rett til fullt stipend er på 281 000 kroner for elever uten søsken som forsørges av familien, og på 329 000 kroner for elever fra familier med fem eller flere barn.

Jeg mener likevel at en andel mottakere av grunnstipend på 40 prosent virker høy, på bakgrunn av formålet om at det skal gå til elever fra familier med særlig svak økonomi. Dette var en av årsakene til at Proba samfunnsanalyse i november 2011 fikk i oppdrag å analysere ulike sider ved utdanningsstøtteordningene. Rapporten som ble publisert i februar i år, gir oss viktig informasjon, men den har ikke analysert hvilke effekter eventuelle endringer vil ha, eller hvordan endringer vil påvirke elever i ulike livssituasjoner. Grunnstipendet er viktig for mange elever i videregående skole. Det er derfor nødvendig å ha god kjennskap til konsekvensene av endringer, for å unngå at elever med virkelige behov faller utenfor ordningen. Jeg ønsker derfor ikke å foreslå omfattende endringer i grunnstipendet før konsekvensene av mulige alternativer er nærmere utredet.

Departementet jobber nå med en vurdering av mulige endringer i grunnstipendet som kan gjøre ordningen mer treffsikker. Vi ønsker blant annet å se på hvilket inntektsbegrep som skal legges til grunn, og på hvilke forsørgeres inntekt som skal brukes i behovsprøvingen. Utgangspunktet for vurderingen er at ordningen skal være et supplement til økonomien for elever fra familier med særlig svak økonomi. I forarbeidene til dagens støtteordning er det ikke vurdert hvilket inntektsnivå som gjør at en husholdning har særlig svak økonomi, og fattigdomsgrense eller lavinntektsgrense er heller ikke benyttet som mål i denne sammenhengen. Dette er imidlertid forhold som jeg vil se nærmere på i det pågående arbeidet i departementet.