Gunnar Gundersen (H): Hvordan har omfanget av uløste dobbeltbeskatningssaker (såkalte MAP-saker) mellom Norge og Danmark utviklet seg siden 2005, i antall og i antall kroner, som begge land gjør krav på, og vil statsråden ta initiativ til å få en snarlig løsning på skattesakene mellom danske og norske myndigheter?
Begrunnelse
Danmark og Norge har relativt like skattesystemer, ikke alt for ulike selskapsskattesatser, skatteavtale som regulerer dobbeltbeskatningssituasjoner, og ikke minst et nært og godt forhold mellom landene som burde gi grunnlag for at uenigheter løses raskt og smidig. Likevel finnes det bedrifter med virksomhet i begge land, som får krav om skatt på samme inntekt fra begge land. Selv om begge land er enig i at dobbeltbeskatning skal unngås, er det ulike fortolkninger av skatteavtalen og dermed strid om hvilket land skatten skal tilfalle.
Uløste skattesaker er en stor belastning for selskapene det gjelder. Det hefter negativt ved selskapene og skaper problemer ved finansiering i obligasjonsmarkedet.
I enkelte nyere skatteavtaler er det tatt inn bestemmelse om at dersom de kompetente myndigheter ikke har løst en sak om dobbeltbeskatning i løpet av to år eller bare har løst deler av den, kan skattyteren be om at de uløste spørsmålene løses ved voldgift. I den Nordiske skatteavtalen som skal løse forhold mellom blant annet Norge og Danmark, foreligger det ingen slik mulighet, og en uløst skattesak kan dermed versere i mer enn 10 år uten at bedriften får en avklaring.