Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1338 (2012-2013)
Innlevert: 16.05.2013
Sendt: 21.05.2013
Besvart: 28.05.2013 av samferdselsminister Marit Arnstad

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hvorfor er det ikke beregnet klimavirkninger av Avinors og kystverkets planer, og hva vil statsråden gjøre for å sikre rutiner for å varsle Stortinget om sumvirkningene på de norske klimagassutslippene av disse planene, slik det ble lagt opp til i Klimaforliket fra 2008?

Begrunnelse

Den viktigste grunnen til at Norges klimamål ikke nås er at Stortinget stadig vedtar planer som medfører at utslippene øker. Det som har drevet opp utslippene av klimagasser siden 1990 er utenriks luftfart (110 prosent økning), olje- og gassutvinning (78 prosent økning), innenriks sivil luftfart (60 prosent økning), og veitrafikk (30 prosent økning) (Klif 2013 og St. Meld. 21, (2011-2012)).
I klimaforliket fra 2008 ble det gjort et forsøk på å innføre en rutine for å regne ut klimaeffektene av alle større prosjekter i Nasjonal transportplan, som sier:

«Partene er enige om at regjeringen setter i gang arbeid for å utvikle gode verktøy som vurderer klimaeffekter av ulike tiltak. I forbindelse med rulleringen av Nasjonal Transportplan 2010 – 2019, skal det så langt det er mulig foreligge et karbonbudsjett knyttet opp til alle større prosjekter som synliggjør effektene prosjektene og planen som helhet vil ha på de nasjonale klimagassutslippene.»

(s.7.punkt 6.1).

I St. Meld. 26 er det ikke gjort noen forsøk på å beregne klimaeffekten av investeringene i luft- og sjøfart. Dette til tross for at Avinor i planperioden skal gjennomføre kapasitetsrelaterte investeringer ved Oslo lufthavn, Gardermoen; Bergen lufthavn, Flesland; Trondheim lufthavn, Værnes og Stavanger Lufthavn, Sola. Avinors gjeldende investeringsplan legger opp til investeringer for til sammen 37 milliarder kroner for å møte den ventede trafikkveksten i luftfarten.

Regjeringen har lagt fram sin virksomhetsplan for Avinor hvor det blant annet står at:

"Departementet vil elles vise til at det er viktig at Avinor vidarefører miljøengasjementet, og at selskapet held fram med å ha ei aktiv rolle i klimapolitikken»

og videre:

«Samferdselsdepartementet er elles opptatt av at Avinor held fram arbeidet for å leggje til rette for fleire nye direkte ruter mellom utlandet og Noreg. Det bør òg leggjast vekt på å utvikle nye interkontinentale direkteruter ved Oslo lufthamn, Gardermoen».

Marit Arnstad (Sp)

Svar

Marit Arnstad: Klimaforliket fra 2008 legger til grunn at det skal foreligge et karbonbudsjett knyttet til større infrastrukturprosjekter. I forbindelse med utarbeiding av grunnlagsmaterialet for NTP 2014-23 har etatene utviklet en metode for klimagassbudsjett for å beregne utslipp fra bygging og drift av ny infrastruktur. Utviklingen bygget på et arbeid som allerede var utført i Statens vegvesen og Jernbaneverket og det er gjort avgrensninger og tilpasninger, bla når det gjelder størrelse, for å redusere usikkerheten i beregningene av prosjektene i et livsløpsperspektiv.
Klimagassbudsjett slik det er utviklet for infrastrukturprosjekter omfatter altså kun bygging og drift og ikke aktiviteten som følger av investeringen.
Nasjonal transportplan legger bl.a. rammer for prioritering av de statlige investeringene i ny infrastruktur. Avinors investeringer finansieres ikke over statsbudsjettet og er derfor ikke inkludert. Tilsvarende blir heller ikke klimagassutslipp beregnet. Dette sikrer også metodisk konsistens med andre statlige selskaper som bl.a. Statkraft, Statnett og NSB. Men Avinor har likevel deltatt i arbeidet med utviklingen av den tverretatlige metoden for klimagassbudsjett og denne er benyttet for å beregne utslipp fra bygging og drift av utvidelsen på Oslo lufthavn Gardermoen, T2 prosjektet, og vil bli vurdert benyttet ved terminalutvidelsen på Bergen lufthavn, Flesland.
Flyvninger til og fra lufthavner i Norge er omfattet av EUs kvotesystem. Kvotesystemet gir et tak på utslipp i EØS-området og innebærer dermed at økte utslipp fra Norge kompenseres gjennom reduserte utslipp andre steder. Klimameldingens ambisjon for luftfart er som kjent å fortsette arbeidet for å få inkludert luftfart i et bindende internasjonalt regime.
De foreslåtte infrastrukturprosjektene som Kystverket har ansvaret for, er relativt små, sammenliknet med veg og bane. Prosjektene er ofte ”punkttiltak” og altså av en annen karakter enn landbasert infrastruktur, og hvor valgmulighetene er færre. Det ligger derved langt mindre til rette for å lage et klimagassbudsjett for prosjektene. Kystverket vil imidlertid ved utarbeiding av handlingsprogrammet for perioden 2014-23 øke sin innsats for å kunne beregne virkninger av foreslåtte prosjekter.
Når det gjelder ev. beregning av klimagassutslipp for investeringer i ny infrastrukturer er datakvaliteten, spesielt for situasjonen etter at tiltakene er gjennomført, noe varierende og mangelfull.
Departementene vil følge utviklingen i klimagassutslippene fra vegtrafikk, jernbanetransport, innenlands luftfart og kystfart, både samlet og gjennomsnittlig utslipp pr. personkilometer og tonnkilometer og informere Stortinget på en egnet måte.