Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1344 (2012-2013)
Innlevert: 21.05.2013
Sendt: 21.05.2013
Besvart: 31.05.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil helseministeren vurdere problemstillingen rundt dekning av pasientreiser der lang reisetid med offentlig kommunikasjon viser seg å medføre uforholdsmessig lang reisetid for pasienten?

Begrunnelse

Det å ha time på for eksempel sykehuset for en rask konsultasjon, trenger nødvendigvis i seg selv ikke ta en hel arbeidsdag. Det som noen ganger viser seg å ta lang tid, er den offentlige kommunikasjonen flere må benytte seg av, for å få refusjon for pasientreiser. For å få dekket kostnader knyttet til bil, dekkes dette i hovedsak fordi det ikke går rutegående transport.
Jeg har blitt forelagt følgende eksempel:
For å komme seg hjemmefra til sykehus med offentlig kommunikasjon, tar det 7 timer. Når reisen tar 3 timer t/r med bil om man kjører selv, har jeg full forståelse for at pasienter i stor grad ønsker dette. Vedkommende er i full jobb og ønsker å komme seg på tilbake på jobb, fremfor å kjøre offentlig transport tilsvarende en hel arbeidsdag fordi dette er den måten pasientreisen i hovedsak blir dekket etter.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-6 gir pasienter rett til dekning av nødvendige utgifter når pasienter må reise for å motta helsetjenester. Det fremkommer videre i syketransportforskriften § 5 at pasienten har rett til dekning av utgifter tilsvarende billigste reisemåte med rutegående transportmiddel, med mindre pasientens helsetilstand gjør det nødvendig å bruke et dyrere transportmiddel, eller rutegående transport ikke finnes på strekningen. Dette må forstås slik at pasienten kan velge å ta bil, men får da kun dekket kostnader etter billigste reisemåte, det vil si etter satsene for offentlig kommunikasjon. Regelverket åpner ikke for at pasienten kan få dekket sine faktiske utgifter ved reise med bil dersom man kunne ha benyttet offentlig kommunikasjon. Ordningens formål er å sikre befolkningen lik adgang til medisinsk behandling uansett bosted.