Skriftlig spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1368 (2012-2013)
Innlevert: 27.05.2013
Sendt: 27.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som er iverksatt for å sikre midler slik at alle landets kommuner har tilstrekkelig antall fysioterapeuter til å møte utskrivningsklare pasienter med behov for f.eks. lymfødembehandling, sett i lys av samhandlingsreformen?

Begrunnelse

Helseministeren svarer på spørsmål om helsetilstander i Norge med at helsetjenestens bærende verdier er likebehandling, og viser videre til hvor dette er nedfelt i ulike lover og forskrifter. Flere eksempler vi ser i media, viser at dette ikke nødvendigvis utarter seg slik i virkeligheten for landets pasienter. Tilbakemeldinger vi får viser at dette er svært avhengig av hvor dem bor. Spørsmålet mitt er derfor ikke på om vi har nok lover og regler, jeg etterlyser handlekraft i håndtering av disse mange utfordringene vi står ovenfor blant annet rundt lymfødem, som ofte oppstår etter ulike inngrep.
Etter at samhandlingsreformen trådde i kraft får vi tilbakemeldinger på at dette antallet har økt betraktelig. St. meld 47 om Samhandlingsreformen, sier at «kommunene skal ikke pålegges nye oppgaver uten at de blir gitt de nødvendige ressursmessige forutsetninger for dette».
Vi kjenner til at pasienter skrives ut veldig fort etter sykdom. Eksempler på dette, er at pasienter kommer hjem til kommunene med dren fra operasjonssåret, og urinposer på magen dagen etter inngrepet, fordi pasientene er kostbare for sykehusene, som igjen sender dem hjem til kommunene. Dette er pasienter med behov for både pleie og omsorg, men også opplysninger om for eksempel lymfødem som flere opplever å få i etterkant av inngrep.
Ulike former for inngrep kan føre til lymfødem: Kreft, benbrudd, plastiske operasjoner, ulike syndrom som Aagenæs, medfødte lidelser med mer. I Norge er det gjerne fysioterapeuter med videreutdanning innen lymfødem som behandler disse pasientene, i Danmark sykepleiere.
Siden flere mennesker blir operert og behandlet for disse lidelsene, må vi anta at muligheten for økende behov av lymfødembehandling og lymfedrenasje også være tilstede i fremtiden.
Antall årsverk fysioterapi pr 10 000 innbyggere er redusert fra 2010 til 2011, og Fremskrittspartiet er bekymret for at ventetidene for fysioterapi øker ytterligere med tanke på den viktige jobben de gjør også ute i kommunene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Å utvikle de kommunale tjenestene er et prioritert område for denne regjeringen og et kjerneelement i samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen handler om å sentralisere det man må og desentralisere det man kan. Det innebærer blant annet å styrke tilbudet av tjenester og kompetanse nærmere der pasienten bor.

Kommunene fikk i 2012 tilført omlag 560 mill. kroner fra sykehusenes rammer for utskrivningsklare pasienter. Dette er ingen ny oppgave for kommunene, men det er nytt at de har fått midler fra staten til å utføre den. Midlene kan kommunene bruke til å etablere et kommunalt tilbud til pasienter som er ferdigbehandlet i spesialisthelsetjenesten. Alternativt kan de betale 4000 kroner per døgn til sykehuset for at pasienten oppholder seg der. Det er en lokal betalingsordning som ligger til grunn for ordningen, der sykehuset sender regning til kommunen.

Denne regjeringen har styrket kommuneøkonomien betraktelig. Veksten i frie inntekter er på over 5 mrd. kroner i 2013. Reformen gir kommunene insentiver til å sette i gang tiltak for å redusere kommunenes faktiske utgifter til medfinansiering.

I tillegg har regjeringen bevilget 30 mill. kroner til en tilskuddsordning for kommuner i 2013 for å utvikle modeller for å organisere effektive og kvalitativt gode oppfølgingstilbud i kommunene til pasienter med kroniske sykdommer.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør kommunenes overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester, samtidig som kommunene ikke pålegges bestemte måter å organisere tjenestene på. Dette gir mulighet for lokal tilpasning med hensyn til organisering av tjenestene og støtter tjenesteytelse på tvers av fagprofesjoner, samt legger til rette for et tettere samarbeid mellom tjenestene i kommunen.

I tidligere kommunehelsetjenestelov var blant annet fysioterapitjenester lovfestet, men omfanget var ikke presisert nærmere enn at innbyggerne skulle få nødvendig helsehjelp av forsvarlig kvalitet. Den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven er profesjonsnøytral, men kravet til at innbyggerne skal tilbys nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester er videreført. For mange pasienter/brukere vil for eksempel ergoterapi eller kiropraktikk være fullgode alternativer til fysioterapi. Lovfesting av profesjonstjenester vil kunne hindre kommunene i å selv organisere det totale tjenestetilbudet på en hensiktsmessig måte. For øvrig har det vært en økning i fysioterapeuter i kommunene fra 3994 i 2005 til 4296 i 2011, og vi vil følge denne utviklingen over tid.

Samhandlingsreformen er en retningsreform. Departementet følger utviklingen nøye, slik at vi eventuelt kan justere virkemiddelbruken om dette skulle vise seg nødvendig. Reformen følges bl.a. gjennom bredt anlagt følgeforskning i regi av Norges forskningsråd og et forvaltningsmessig følge-med-apparat i regi av Helsedirektoratet. Det er etablert et tett samarbeid med KS og andre sentrale aktører for å følge utviklingen. Departementet har dialog med brukere og pasientorganisasjoner og med ansattes organisasjoner. Folkehelseinstituttet har utviklet folkehelseprofiler på kommunenivå som er et viktig hjelpemiddel når kommunene planlegger sine tjenester.