Skriftlig spørsmål fra Åse Michaelsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1371 (2012-2013)
Innlevert: 27.05.2013
Sendt: 28.05.2013
Besvart: 05.06.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Åse Michaelsen (FrP)

Spørsmål

Åse Michaelsen (FrP): Vil statsråden vurdere om politiet bør ha det helhetlige ansvaret for personer som lever under "kode 6", slik at man får samlet all kompetanse, ressurser og ansvar på en plass, og mener statsråden at det er en sammenheng mellom økt innvandring og økningen av antallet som lever under en konstant trussel, såkalt "kode 6"?

Begrunnelse

Adressesperre gradert "strengt fortrolig" såkalt "kode 6" (hjemlet i Beskyttelsesinstruksen) i folkeregisteret har lenge vært ett av flere beskyttelsestiltak politiet kan få iverksatt for å beskytte trusselutsatte. Tidligere kunne trusselutsatte henvende seg direkte til Skattedirektoratet for å søke direkte om kode 6. Nå har politiet overtatt dette ansvaret, noe som gir en bedre vurdering av sikkerhetsbildet overfor den enkelte.
Når det gjelder barnevernssaker, så henvender disse seg fremdeles direkte til Skattedirektoratet, noe som vanskeliggjør å se helheten for de ulike etatene.
Videre har det vært en markant økning av antall personer som lever under "kode 6" fra 866 personer frem til 01.04.2010 til 961 02.10.2012, uten at barnevernssakene er med i disse tallene.
Innen krisesentrene ser vi at det er en majoritet av personer uten norsk statsborgerskap som oppsøker disse. Dette kan synes som om behovet for beskyttelse er større innen denne gruppen, av sikkert ulike grunner.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: 1. november 2012 ble beslutningsmyndigheten for å innvilge adressesperre i folkeregisteret overført fra Skattedirektoratet til politiet. Begrunnelsen for overføringen er først og fremst at alle trusselutsatte, gjennom obligatorisk møte med lokalt politi, skal bli ivaretatt sikkerhetsmessig på en bedre måte. Politiet råder over en rekke lokale beskyttelsestiltak som kan iverksettes. I tillegg vil politiet gi trusselutsatte råd om egen sikkerhet.

I motsetning til Skattedirektoratet, kan politiet innhente informasjon om trusselutøver/trusselbildet og således være bedre i stand til å vurdere hvilke beskyttelsestiltak som er hensiktsmessige. I forbindelse med overføring av ordningen er det også etablert et nasjonalt kontaktpunkt for adressesperre på Kripos.

I gruppen av personer som lever med sperret adresse «kode 6», er det flere barn. De fleste av barna lever på sperret adresse fordi en eller begge av barnets foreldre/omsorgspersoner er utsatt for trusler. Disse barna omfattes av adressesperren som gjelder omsorgspersonen, og inngår i de sakene der politiet nå har beslutningsmyndighet.

Det finnes imidlertid også saker der barn har adressesperre grunnet vedtak fra barnevernet. I saker omhandlende omsorgsovertakelse der fylkesnemnda har bestemt at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er, vil barnets nye adresse være sperret i folkeregisteret. Slike saker tilligger barnevernstjenesten og disse barna vil i motsetning til trusselutsatte som ivaretas av politiet, sjelden ha behov for beskyttelsestiltak ut over adressesperre. Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å overføre disse sakene til politiet.

Kvinner utsatt for trusler av tidligere partnere utgjør en kategori blant personer som lever på sperret adresse. I tillegg finner vi både kvinner og menn som har brutt med sine familier etter press om å gifte seg mot sin vilje eller har vært utsatt for annen æresrelatert vold, ansatte i politiet, personer som har vitnet i alvorlige straffesaker og andre som av ulik årsak for en kortere eller lengre periode har behov for å leve i skjul. Hvor mange av disse som har etnisk minoritetsbakgrunn og hvorvidt andelen har økt i takt med innvandringen er ikke kartlagt. Spørsmålet om hvorvidt det foreligger en sammenheng mellom økt innvandring og antallet personer som lever under konstant trussel, lar seg derfor vanskelig besvare uten at det gjennomføres et eget forskningsprosjekt.