Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1401 (2012-2013)
Innlevert: 31.05.2013
Sendt: 03.06.2013
Besvart: 11.06.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Statsråden har sagt ja til bygging av kraftlinje i naturvernområde i dispensasjonssaken vedrørende Sørdalen Naturreservat ifm. 420 kW linjetrase i Bremanger kommune - Sørdalen naturreservat.
Kan undertegnede få innsyn i eventuell skriftlig kommunikasjon mellom Miljøverndepartementet og Olje-Energidepartementet om denne saken/området fra før Olje- og energidepartementet gjorde sin beslutning 21.12.2011?

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Olje- og energidepartementet ga i klagevedtak 21. desember 2011 konsesjon til ny 420 kV kraftledning fra Ørskog til Sogndal. Vedtatt tidligere omsøkte trasé mellom Dauremålsvatnet og Sørdalsvatnet innebærer at kraftledningen går gjennom Sørdalen naturreservat. Førsteinstansvedtaket fra NVE 1. juni 2009 innebar ikke inngrep i dette verneområdet, og det var derfor ikke søkt om dispensasjon fra vernebestemmelsene for verneområdene fra Statnett før Olje- og energidepartementets avgjørelse i klagesaken. I søknad av 10. desember 2012 søkte Statnett dispensasjon fra vernebestemmelsene for fremføring av 420 kV ledning og kabling av eksisterende 66 kV ledning gjennom Sørdalen naturreservat. Fylkesmannen avslo dispensasjonssøknaden i vedtak 19. februar 2013. Statnett påklaget avslaget, og Miljøverndepartementet tok klagen til følge i vedtak 29. mai 2013.

Som ledd i den avsluttende klagebehandlingen etter energilovgivningen i 2011 var det som for alle større kraftledningsanlegg nødvendig med avklaringer med berørte departementer knyttet til Olje- og energidepartementets konsesjonsvedtak 21. desember det året. Slike avklaringer var blant annet av avgjørende betydning for å fastsette rammene for de pålegg, vilkår og forutsetninger som inngår i ethvert vedtak for slike store kraftledningsanlegg, og som også kan gjøre det nødvendig med behandling etter annet lovverk.

Jeg har foretatt en vurdering etter offentleglova § 15 første ledd annet punktum jf. § 15 første ledd første punktum. Det følger av § 15 første ledd at det kan gjøres unntak fra offentlighet når det er nødvendig for å sikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser. Det er i forarbeidene til offentleglova vist til at det i denne vurderingen er relevant å se hen til om innsyn kan skade fremtidige interne saksbehandlingsprosesser. Dette som følge av at organer som samarbeider tett vil kunne bli tilbakeholdne med å utveksle synspunkter skriftlig dersom det gis innsyn i slike vurderinger. Dette hensynet tilsier at det også kan gjøres unntak fra innsyn etter at en sak er ferdig behandlet. I ”Rettleiar til offentleglova” fremkommer følgende om denne vurderingen:

”Der det er omsynet til moglege skadeverknader på framtidige avgjerdsprosessar som gir grunnlag for å gjere unntak, vil det ikkje ha noko å seie om den konkrete saka dokumentet er ein del av er avslutta eller ikkje.

Det avgjerande for vurderinga av om det er naudsynt med unntak vil dermed ofte vere om dokumentet har eit innhald eller ein karakter av ein bestemt type eller er oversendt i ein bestemt type samarbeidssituasjon. Vilkåret om at unntak må vere naudsynt vil såleis kunne vere oppfylt der det er eit tett samarbeid mellom avsendarorganet og mottakerorganet. Til dømes vil det i tilfelle der organa utvekslar utkast til ei endeleg avgjerd eller eit endeleg utkast for å få merknader og innspel ofte vere høve til å gjere unntak. Dersom ein skriv merknader og innspel direkte inn i slike utkast vil dette gjelde nokså gjennomgåande.”

I rettledningen er det videre uttalt følgende om vilkåret om at unntak er nødvendig for å sikre forsvarlige fremtidige saksbehandlingsprosesser:

"Når det gjeld vilkåret om at unntak må vere naudsynt for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar, vil vilkåret likevel i praksis oftare vere oppfylt for korrespondanse mellom departement enn for dokument frå underordna til overordna organ. Dette er av di det er eit svært tett samarbeid mellom departementa i mange saker, og dei i stor grad handterer saker som er ein del av politiske prosessar."

Etter min vurdering er det i denne saken hjemmel til unntak fra offentlighet. Innsyn vil kunne være til hinder for videre forsvarlige interne saksbehandlingsprosesser. Jeg har derfor av den grunn kommet til at det bør gjøres unntak fra offentlighet for de aktuelle dokumenter.

Jeg har også vurdert meroffentlighet etter offentleglova § 11. Hensynene som taler for å unnta dokumentene veier i dette tilfellet tyngre enn behovet for offentlighet. Jeg viser her til at offentliggjøring vil kunne lede til at en langt større del av den interdepartementale kommunikasjonen føres muntlig, hvilket vil være uheldig av hensyn til en betryggende saksbehandling. Dette vil også være betenkelig av hensyn til at det i ettertid skal være mulig å dokumentere grunnlaget for en beslutning.

På bakgrunn av ovenstående er jeg kommet til at det ikke gis innsyn i de aktuelle dokumentene, jf. offentleglova § 15 første ledd annet punktum jf. § 15 første punktum.