Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Per Roar Bredvold (FrP): Mange bønder har fått økt eiendomsskatten på sine boliger med opptil flere 100 prosent. Dette skjer overalt i landet og også i Hedmark.
Har statsråden forståelse for at mange bønder føler dette som svært urimelig for å få omgjort sine gårdshus til bolighus?

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg finner ikke å kunne kommentere de konkrete sakene fra Hedmark som det er vist til i spørsmålet. Nedenfor vil jeg imidlertid på generelt grunnlag si noe om eiendomsbeskatning av våningshus på jordbrukseiendom.
Jord- og skogbrukseiendom har vært underlagt særlige fritaksregler siden lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) ble vedtatt. Opprinnelig hadde kommunestyret adgang til å fatte vedtak om helt eller delvis fritak for eiendomsskatt for “Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk.”
Det framgår imidlertid av forarbeidene, Ot.prp. nr. 44 (1974-75), at våningshus ikke er omfattet av fritaket. Jeg viser til merknaden til § 7, der det er uttalt at:

“Det er elles føresetnaden at kommunestyret skal kunna gjera vedtak om fritak for eigedomsskatt med heimel i bokstav d i denne paragrafen for eigedomar som vert nytta til jord- eller skogbruk, bortsett frå våningshus med høveleg tuft og område som går inn under ein vedteken reguleringsplan.”

Våningshus skulle altså inngå i grunnlaget for utskriving av eiendomsskatt også i de tilfeller hvor kommunen hadde valgt å frita jord- og skogbrukseiendom.
Fra 2007 ble eigedomsskattelova endret ved at det ble gitt adgang til å utskrive eiendomsskatt i hele kommunen, og ikke bare i tettbygde strøk mv. Samtidig ble bestemmelsen i eigedomsskattelova § 7 om kommunens adgang til å frita jord- og skogbrukseiendom fra eiendomsskatt erstattet med en bestemmelse i eigedomsskattelova § 5 h om obligatorisk fritak for slik eiendom. I forarbeidene til lovendringen, Ot.prp. nr. 77 (2005-2006), er det i den sammenheng uttalt følgende:

“Våningshus er ikkje omfatta av fritaket og må difor takserast både når det vert skrive ut eiendomsskatt i heile kommunen, og etter alternativet med utbygd på byvis når dei ligg innanfor slikt område.”

I proposisjonen er det i den forbindelse vist til et brev av 10. mars 2006 fra Finansdepartementet til Norges Bondelag om eiendomsbeskatning av våningshus.
Her peker departementet på at jordbrukseiendom normalt vil være underlagt konsesjonsplikt og delingsforbud. Dette utgjør tyngende offentligrettslige plikter som markert påvirker markedsverdien. Etter departementets syn må slike restriksjoner hensyntas ved verdsettelsen. Videre er det vist til at Landbruks- og matdepartementet har fastsatt retningslinjer for prisfastsettelsen ved omsetting av jordbrukseiendom. Finansdepartementet legger til grunn at en prisvurdering i henhold til disse utgjør markedsverdi for denne typen eiendom. Takseringen av våningshus på gårdsbruk vil derfor måtte baseres på retningslinjene. Det understrekes imidlertid at det er de lokale eiendomsskattemyndighetene som skal foreta disse vurderingene i forbindelse med takseringen.
Avslutningsvis bemerker jeg at den eiendomsskattepliktige har adgang til å påklage utskrivingen av eiendomsskatten til kommunen, jf. eigedomsskattelova § 19.

Stortinget.no

Skriftlig spørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til finansministeren

Spørsmål

Svar