Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1453 (2012-2013)
Innlevert: 10.06.2013
Sendt: 11.06.2013
Besvart: 13.06.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): TV2 har avslørt og satt fokus på pensjonerte politipersoners involvering i overvåkning for amerikanske myndigheter. Saken har mange sider. Inntektene som de involverte mottok ble ikke oppgitt og skattemyndighetene har nå besluttet at de involverte blir ilagt vanlig skatt pluss straffeskatt på 30 %. Av mange betraktes dette som særdeles mildt og flere har hevdet at andre skattytere ikke ville ha sluppet så lett.
Vil statsråden gå inn i saken og sikre seg at likebehandling ligger til grunn for beslutningene?

Begrunnelse

Vårt velferdssamfunn er bygget på at skattesystemet og skattemyndighetene har sterk legitimitet i befolkningen. Alle må behandles likt og når straffeskatt blir ilagt må også dette gjøres ut ifra en filosofi om at samme alvorlighetsgrad skal ilegges samme straffeskattenivå. Noe annet vil raskt kunne undergrave tilliten til hele systemet og svekke skattemoralen. Det er en styrke ved Norge at vi har en høy skattemoral.
Denne saken er nå så offentlig og det er sådd så mye tvil om behandlingen av den at all tvil mht. behandlingen må ryddes av vegen. I TV2s innslag søndag 9.6. ville ingen av de involverte kommentere saken og det er derfor naturlig at statsråden ser på saken for å sikre skattesystemets legitimitet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Innledningsvis vil jeg vise til at spørsmålet retter seg mot konkrete enkeltsaker som har vært behandlet i Skatteetaten. Det er et viktig prinsipp at verken politiske myndigheter eller departementet skal gå inn i Skatteetatens saksbehandling i enkeltsaker. Jeg viser imidlertid til mitt tidligere svar på skriftlig spørsmål 15. oktober 2012 fra stortingsrepresentant Geir Ketil Hansen om skatteamnestiordningen, hvor jeg uttalte at omtalen denne saken hadde fått i media gjorde at jeg fant grunn til å be Skatteetaten om en redegjørelse for saken. Videre viser jeg til det samme svaret hva gjelder taushetspliktens betydning for begrensningen i hvilken informasjon som kan gis om de konkrete sakene.
Det er i spørsmålet ditt vist til at Skatteetatens håndtering av sakene kan gi grunnlag for forskjellsbehandling av en gruppe skattytere. Skatteetaten anmeldte 27. januar 2011 de såkalte ambassadesakene til politiet på bakgrunn av mistanke om skattesvik. Anmeldelsene var i tråd med interne retningslinjer for hvordan saker av denne karakter skal følges opp, og er den strengeste reaksjonsform Skatteetaten har for skattesvik.
Påtalemyndigheten henla som kjent de anmeldte sakene med henleggelsesgrunnen “intet straffbart forhold bevist”. Skatteetaten har i en pressemelding 12. juni 2013 gitt uttrykk for at med den kunnskap de i ettertid fikk om politiets manglende etterforskning, skulle vedtaket om henleggelse ha blitt påklaget. Slik saken nå står, er jeg enig i at det er uheldig at dette ikke skjedde.
Ved den administrative etterfølgende behandlingen av sakene i Skatteetaten er det, som Skatteetaten uttaler i pressemeldingen, tatt hensyn til at sakene er henlagt av påtalemyndigheten med begrunnelsen “intet straffbart forhold bevist”. Når påtalemyndigheten henlegger saker på dette grunnlaget, uttaler Skatteetaten at de har praksis for å ilegge tilleggsskatt med maksimalt 30 prosent. Direktoratet viser til at

“i slike situasjoner må reaksjonen overfor skattyter vurderes opp mot våre forpliktelser i forhold til Den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK)”.

I ettertid er det blitt kjent at sakene feilaktig ble henlagt av påtalemyndigheten. Ved påtalemyndighetens behandling og henleggelse av sakene, ble ikke de interne retningslinjer for samarbeid med Skatteetaten fulgt. Jeg finner dette uheldig.
Videre viser jeg til at det fremkommer av pressemeldingen fra Skatteetaten at Oslo Statsadvokatembete har kritisert Østfold politidistrikt for manglende etterforskning av sakene. Jeg er også kjent med at Oslo Statsadvokatembete har iverksatt tiltak overfor Østfold politidistrikt for å sikre at fremtidige saker behandles i samsvar med de interne rutinene som skal sikre effektivt samarbeid mellom Skatteetaten og påtalemyndigheten.
En eventuell videre forfølgning med skjerpet tilleggsskatt i saker hvor det foreligger endelig vedtak om alminnelig tilleggsskatt vil være å starte en ny forfølgning. Dette vil være i strid med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning etter EMK.