Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1461 (2012-2013)
Innlevert: 11.06.2013
Sendt: 12.06.2013
Besvart: 19.06.2013 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Vil statsråden innlede en fornyet dialog med representanter for profesjonelle verger, med sikte på at fastsettelsen av fastpris for deres tjenester korresponderer med de faktiske oppgavene de gjennomfører, for å hindre tap av rettigheter og rettsikkerhet for dem som er avhengig av verge?

Begrunnelse

Det vises til brev datert 24.05.2013 fra Hovedorganisasjonen Virke på vegne av Profesjonelle vergers interesseorganisasjon vedrørende ny vergemålsforskrift og fastsettelse av fastpris. Brevet inneholder bekymringsfulle opplysninger knyttet til oppgavehåndteringen på vegne av mennesker med stort behov for vergemål. Etter undertegnedes oppfatning kan forskriften slik den er utformet, sammenholdt med det varslede fastprisregimet, medføre et betydelig rettssikkerhetsproblem. Erfaringer gjort med stykkpris knyttet til advokattjenester og underregulerte salærsatser, burde være egnet til å motivere departementet til å ta en fornyet runde knyttet til forholdene som beskrives i Virkes brev vedrørende fastpris for profesjonelle vergemålstjenester.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I vergemålsforskriften reguleres godtgjøring for ulike typer verger. Det er en regulering som forener behovet for forenkling og standardisering for de mer ordinære sakene, og som åpner for individuell behandling der sakene er mer krevende.

En ordning med fastpris for flertallet av vergeoppdragene har en rekke fordeler. For det første er svært mange vergeoppdrag tilnærmet like. Personen med verge har behov for å bli hørt, få sine regninger betalt, selvangivelse sendt inn, samtidig som kommunen følges opp slik at kommunens tjenester til brukeren ytes som de skal. Slike vergemål er det mange av og disse kan standardiseres, både arbeidsmessig og godtgjøringsmessig. Etter dagens system har vi sett at ressursbruken hos vergen og overformynderiet i altfor stor grad går til administrasjon knyttet til å kreve og godkjenne godtgjøring og utgiftsdekning. En standardisering av avlønningen vil effektivisere dagen både for vergen og Fylkesmannen.

For det andre er det viktig for meg at verger over hele landet likebehandles. I dag er det store variasjoner i overformynderienes rutiner for godtgjøring. Dette mener jeg er uheldig.

I mer krevende vergemålssaker åpner vergemålsforskriften for at det kan avtales avlønning time for time dersom omfanget av vergeoppdraget tilsier det. Det følger av § 16 første ledd første punktum at det skal fremforhandles en avtale med den enkelte verge om det enkelte oppdraget. I noen tilfeller kan det tenkes at oppstartsfasen av vergemålet er arbeidsintensivt og at oppdraget etter hvert blir mer standardisert. I slike tilfeller vil for eksempel en time for time-avlønning i første omgang, for så å gå over til en ordning med standardisert godtgjøring, kunne være en fornuftig løsning.

Det er etter mitt skjønn tilstrekkelig fleksibilitet i regelverket til at Fylkesmannen og vergen skal kunne komme frem til avtaler som både tjener interessene til personen med behov for verge og som er egnet til å bevare kompetente verger. Jeg påregner imidlertid at reglene og satsene for godtgjøring vil utvikles over tid i lys av inntektsutviklingen i samfunnet og de erfaringene vi får med den nye vergemålsordningen. Det nærmere innholdet av en slik utvikling vil avhenge av budsjettene for de neste årene, og kan ikke forskutteres nå.

Det er i denne saken viktig å huske på at det i mange av tilfellene er personen med verge som selv betaler for de tjenestene vergen yter. Når Fylkesmannen forhandler vilkårene for vergeoppdraget, er det vesentlig å ha for øye at man inngår avtaler på vegne av den personen det gjelder. Personen selv vil ofte ha mistet muligheten til å si nei til et vergeoppdrag som vedkommende synes er for kostbart. Staten vil da ha et ansvar for å utvise nødvendig moderasjon på vegne av den personen det gjelder.