Skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1481 (2012-2013)
Innlevert: 13.06.2013
Sendt: 14.06.2013
Besvart: 21.06.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): RWE Dea Norge AS er operatør for feltet Zidane på norsk sokkel og har allerede bundet seg til å investere i Polarled med tanke på utvikling av feltet. PUD er planlagt levert myndighetene i løpet av 2013.
Vil dette feltet, og tilsvarende for feltet Linnorm, kunne bli omfattet av overgangsreglene varslet i forbindelse med endringene i petroleumsskattesystemet i revidert nasjonalbudsjett for 2013 siden de allerede har tatt investeringsbeslutning i Polarled?

Begrunnelse

PUD for Aasta Hansteen feltet og PAD for Polarled ble nylig vedtatt av Stortinget. Dette åpner en ny gassprovins på norsk sokkel, og Polarled er en sentral brikke som muliggjør dette. Operatøren for feltet Zidane, RWE Dea Norge AS opplyser at de deltar i etableringen av Polarled for å bedre infrastrukturen i området for eksport av gass, og at de i realiteten foretok en beslutning om preinvestering i Zidane ved investeringsbeslutningen i Polarled i desember 2012. Eierne har allerede foretatt betydelige forpliktelser i form av 2,65 milliarder NOK, eller ca. 12 % av investeringen i Polarled. Operatøren opplyser at Zidane var et marginalt felt allerede da de foretok investeringsbeslutning i Polarled, og at feltet etter at endringene i petroleumsskatten ble lansert, står i fare for ikke å bli realisert til tross for at feltutviklingen per i dag har et beregnet samfunnsøkonomisk positivt bidrag på 8,5 milliarder NOK.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Regjeringen foreslo i forbindelse med RNB 2013 en reduksjon i friinntektssatsen i petroleumsskatten fra 7,5 pst. til 5,5 pst. over fire år. Endringen skal tre i kraft for kostnader pådratt fra og med 5. mai 2013, da forslaget ble kunngjort. Samtidig ble det foreslått en overgangsregel til friinntektsendringen. Overgangsregelen gjelder for kostnader til driftsmidler som er omfattet av plan for utbygging og drift (PUD) eller plan for anlegg og drift (PAD) kommet inn til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013. Overgangsregelen gjelder også for kostnader til driftsmidler som er omfattet av søknad om fritak for eller skriftlig underretning (søknad) om vesentlig avvik fra PUD eller PAD kommet inn til OED før 5. mai 2013. Overgangsregelen gjelder likevel bare kostnader som er pådratt senest i året for produksjonsstart for petroleumsforekomsten eller driftsstart for innretningen. Ved utformingen av overgangsregelen har det vært lagt avgjørende vekt på å ha kriterier som er enkle å anvende og etterprøve for ligningsmyndighetene (PUD og PAD), jf. Prop. 150 LS (2012-2013) punkt 5.8. Kostnader som omfattes av overgangsregelen får beholde friinntektssatsen på 7,5 pst. i friinntektsperioden (4 år). Anslagsvis vil under halvparten av investeringene i 2014 være omfattet av overgangsregelen. Andelen vil gradvis reduseres over tid.
Det følger av dette at når PUD (eller søknad om fritak for PUD mv., jf. over) for et felt ikke er kommet inn til Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013, vil kostnader til driftsmidler omfattet av en eventuell framtidig PUD mv. ikke være omfattet av overgangsregelen. Der PUD eller PAD var innkommet Olje- og energidepartementet før 5. mai 2013, vil driftsmidler omfattet av planen falle innenfor overgangsregelen (forutsatt at kostnadene er pådratt senest i året for produksjonsstart eller driftsstart). For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at det er ligningsmyndighetene som tar stilling til den skattemessige behandlingen etter overgangsregelen i det enkelte tilfellet ved ligningen av petroleumsselskapene.
Jeg viser for øvrig til at endringen i friinntektssatsen fra 7,5 pst. til 5,5 pst. innebærer en begrenset innstramming i petroleumsbeskatningen, og at det også etter friinntektsreduksjonen er et investeringsvennlig skatteregime for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Ved en fullstendig og korrekt verdsetting, vil investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme fortsatt være lønnsomme for selskapene etter skatt.