Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til miljøvernministeren

Dokument nr. 15:1515 (2012-2013)
Innlevert: 18.06.2013
Sendt: 18.06.2013
Besvart: 25.06.2013 av miljøvernminister Bård Vegar Solhjell

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Det pågår for tiden en rettssak i Salten, om en mulig skyting mot bjørn i fjor sommer. Siden saken har stor interesse vil jeg gjerne vite litt om hvordan SNO håndterte saken. Det er blitt hevdet at helikopteret som ble leid inn, landet uten landingstillatelse. Videre ble det hentet inn jegere og hunder fra Trøndelag, selv om dette også finnes i Saltdal kommune. At bjørnen var merket er også en påstand. Dersom disse forholdene er riktige fremstår saken som klønete behandlet.
Hva er fakta og hva er statsrådens syn?

Begrunnelse

Rovdyrproblematikken er en økende utfordring mange steder, ikke minst i min kommune Saltdal. Store tap av husdyr har ført til et sinne og frustrasjon blant mange bønder som viser til at saksbehandlere bak et skrivebord, skal vurdere hva som er best for dem. Noen vil si at dette er direkte respektløst. Rovdyrforvaltningen bør overføres til lokalpolitikere dog med basis i et nasjonalt regelverk. Dagens saksbehandling synes å være klart i favør av rovdyrene hvor bønder produserer dyr som ender som mat for disse. At SV er et parti på rovdyrenes parti er greit nok men den manglende forståelse og respekten for hvordan mange bønder oppfatter det som skjer, er ille. En av de merkelige tingene i denne saken er grunnlaget for at man hentet inn hunder og jegere fra et annet fylke. Hvis det er slik at de hundene som er godkjente for slikt bruk, likevel ikke er gode nok, må dere se gjennom de eksisterende rutiner. Hva som diskvalifiserte lokale jegere er også et mysterium. Jeg ser derfor frem til å få statsrådens svar.

Bård Vegar Solhjell (SV)

Svar

Bård Vegar Solhjell: Jeg er klar over at Saltdal kommune har hatt store utfordringer når et gjelder rovvilt og vilkårene for beitebruk, og at det er dialog mellom kommunen og Direktoratet for naturforvaltning om situasjonen. I brev fra departementet til Saltdal kommune 16. mai i år, er det blant annet vist til at direktoratet 10. mai ga tillatelse til felling av en brunbjørn innenfor et avgrenset område i Saltdal kommune. Direktoratet la da betydelig vekt på anmodning fra rovviltnemnda om uttak av bjørn i Saltdal. Samtidig viste direktoratet til at det kun er registrert 1 hannbjørn i dette området i vår.

Den konkrete saken om skyting mot bjørn i fjor sommer, er ikke en sak departementet har hatt til behandling. Det jeg har fått opplyst fra Direktoratet for naturforvaltning, er at det ble iverksatt ettersøk etter en bjørn som var opplyst å være påskutt. Oppdraget ble gitt fra direktoratet til Statens naturoppsyn, under den klare forutsetning at det var politiet som ledet aksjonen fordi man hadde opplysninger som kunne tilsi at bjørn var påskutt uten hjemmel.

Fra Statens naturoppsyn har jeg fått opplyst at deres landing med helikopter er hjemlet i naturoppsynsloven § 3 og i motorferdselsloven § 4a. Oppdraget på ettersøk ble gitt til Statens naturoppsyn ettermiddagen den 29. juni. Det hadde da gått nærmere ett døgn siden påskyting. Verdifull tid for utredning av skuddplass mv var da tapt, og det ble da valgt, for å vinne tid, å sende kompetent fellingspersonell fra Statens naturoppsyn til stedet med helikopter. Det er standard prosedyre at denne type oppdrag blir gitt til Statens naturoppsyn og ikke til lokale jegere eller skadefellingslag. Oppdraget var ikke å felle bjørnen, men å utrede situasjonen med sikte på en ny vurdering, og rapportere til direktoratet. Dette besto i å verifisere om bjørnen var truffet, og i tilfelle den var truffet, hvilken type skade dette kunne dreie seg om. Fellingspersonellet i Statens naturoppsyn har kompetanse og rutine til denne type oppdrag og har spesialtrente sporhunder til blant annet slike formål.

Til spørsmålet om bjørnen var merket sier Statens naturoppsyn at de i ettertid vet at denne aktuelle bjørnen tidligere har vært radiomerket på svensk side. Dette vet de med grunnlag i DNA-prøver (møkk og hår) som ble samlet under oppdraget og senere analysert. Som en konsekvens av denne kunnskapen ble det senere foretatt peiling både fra bakken og med fly i forsøk på å oppfange signaler fra senderen, uten at dette ble oppnådd.