Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1523 (2012-2013)
Innlevert: 19.06.2013
Sendt: 19.06.2013
Besvart: 25.06.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Menneskerettighetskonvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne er nå ratifisert. Den pålegger norske myndigheter å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre. Det har kommet frem at det foreligger svært ulik praksis fra kommune til kommune når det gjelder tildeling av trappeheis for personer med nedsatt funksjonsevne.
Hva er årsaken til det og hva vil statsråden gjøre for at mennesker med nedsatt funksjonsevne ikke blir diskriminert på denne måten?

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålet fra stortingsrepresentant Dåvøy gjelder ulik praksis mellom kommunene vedrørende tildeling av trappeheis til personer med nedsatt funksjonsevne, og hva jeg kan gjøre for å unngå slik forskjellsbehandling.

Folketrygdloven § 10-7 gir personer med varig og vesentlig nedsatt funksjonsevne rett til trappeheis når dette er nødvendig. Trappeheisen finansieres i sin helhet av NAV Hjelpemiddelsentral og er uavhengig av økonomien i den enkelte kommune. Jeg har fått opplyst fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at de ikke er kjent med at det skulle være vesentlige forskjeller mellom hvordan de ulike hjelpemiddelsentralene tolker reglene for stønad til trappeheis.

Ved installering av trappeheis i fellesareal i flerbolighus, for eksempel i lavblokker, har kommunen ansvar for å påse at man etter installasjon av trappeheis fremdeles har sikker rømningsvei ved brann. Plan- og bygningsloven ble endret 1. juli 2010. Endringen medførte strengere krav til minimumsbredde for rømningsvei i trapp.

Ved et visst intervall av trappebredder (106–125 cm) foretar kommunen en skjønnsmessig og helhetlig vurdering av om det er plass til trappeheis. Plan- og bygningsetaten i kommunen vurderer om man i hvert enkelt tilfelle skal gjøre unntak fra kravet om bredere trappebredde.

I de tilfeller der trappebredden er smalere enn 106 cm, må kommunen vurdere om det kan gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Det foretas en konkret og individuell vurdering hvor hensynet til sikker rømningsvei ved brann, samt ferdselen for de andre beboerne, vurderes opp mot brukerens behov for tilgjengelighet.

For øvrig er jeg gjort oppmerksom på at styret i borettslag/boligsameier må godkjenne installasjon av trappeheis i fellesarealene.

Jeg har forståelse for at de ulike sakene for den enkelte brukeren som har behov for trappeheis kan fremstå som en forskjellsbehandling. Det ligger imidlertid en ivaretakelse av brannsikkerhet og rømningsveier for alle beboerne til grunn for at kommunen ikke i alle tilfeller kan godkjenne søknader om trappeheis i flerbruksboliger.