Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1591 (2012-2013)
Innlevert: 01.08.2013
Sendt: 02.08.2013
Besvart: 09.08.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): En ung kvinne under utdanning til jurist er med i et prosjekt for unge under utdanning på Briskeby kompetansesenter. Kvinnen er hørselshemmet og bruker høreapparat på begge ører. Hun er også dyslektiker. Hun må bruke lenger tid på sitt daglige studiearbeid enn normalt. I tillegg kan hun ikke ha jobb ved siden av studiene fordi aktuelle jobboppgaver krever normal hørsel eller skriveevner. Mange av de andre studentene ved prosjektet mottar AAP, men hun har fått avslag.
Hvorfor gjøres det forskjell på studenter i samme situasjon?

Begrunnelse

Det er prisverdig at ungdom med relativt store helseproblemer i forhold til en studiesituasjon går inn for å skaffe seg en utdannelse, bli selvstendige og skaffe seg en inntekt til å leve av etterhvert. For denne kvinnen koster det en ekstra innsats og mer daglig arbeid med studiene for å holde følge med andre studenter og å klare eksamener. Dagen går med til å studere og det blir ikke tid til å ha en jobb ved siden av slik de fleste studenter nå har for å klare seg økonomisk. De jobbene hun eventuelt kunne ha søkt seg til, f.eks. barnehage eller kontorarbeid, krever gjerne god hørsel og normale lese- og skriveevner. I det prosjektet hun er med i gjennom NHL på Briskeby Kompetansesenter har hun registrert at mange får AAP fordi de ikke har muligheter til å være i jobb samtidig med at de utdanner seg. Denne kvinnen har imidlertid fått avslag på sin søknad om AAP. Nav peker i avslaget på at kontorjobb i mange tilfeller vil kunne passe godt for hørselssvekkede. Det er ikke usannsynlig at hun vil kunne få en egnet jobb når studiene er fullført, men for å klare studiene på normert tid er det ikke mulig for henne å skaffe seg en inntekt å leve av ved siden av studielånet. Det virker derfor urimelig at andre ungdommer under utdanning, i samme prosjekt, skal få bedre muligheter enn andre.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Ut fra de opplysninger som gis i spørsmålet har jeg ikke grunnlag for å gi noen utdypende forklaring på hva som er årsaken til at den aktuelle brukeren har fått avslag på sin søknad om arbeidsavklaringspenger. På generelt grunnlag kan jeg imidlertid opplyse følgende:

Alle som henvender seg til et NAV-kontor, og som ønsker eller trenger bistand for å komme i arbeid, har en lovfestet rett til å få vurdert sitt behov for bistand. Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Brukeren skal få en skriftlig vurdering av hva slags arbeid som skal være målet, behovet for bistand for å komme i arbeid, om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt og hvilken type bistand som kan være aktuell. Brukere som er uenige i etatens vurdering kan klage på denne. Brukere som har fått fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Dette går fram av arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 14 a.

Arbeids- og velferdsetaten har et vidt spekter av virkemidler som kan brukes for å få folk i arbeid. Tiltaket skal være nødvendig og hensiktsmessig for at den enkelte brukeren skal kunne komme i arbeid. Arbeidsrettede tiltak tildeles av Arbeids- og velferdsetaten innenfor de rammene som følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak, bevilgningene over statsbudsjettet og føringene i de årlige tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsetaten.

Opplæring i form av ordinær utdanning gis som hovedregel bare til personer over 26 år. Dette er begrunnet i at utdanning i utgangspunktet skal tilbys av det ordinære utdanningssystemet og at en selv må finansiere sitt livsopphold under utdanning, ev. ved å ta opp lån i Statens lånekasse for utdanning. Veldig mange er dermed i en ordinær utdanningssituasjon fram til de er 26 år. Slik opplæring kan likevel gis til personer under 26 år som på grunn av sykdom, skade eller lyte er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for annen ungdom. Opplæring i form av ordinær utdanning for personer som har fått sin arbeidsevne nedsatt kan gis i inntil tre år. Varigheten kan forlenges dersom tiltaksdeltaker på grunn av sterke sosiale eller helsemessige problemer ikke kan gjennomføre en nødvendig og hensiktsmessig utdanning i løpet av tre år og er i en utdanningssituasjon som avviker vesentlig fra den som gjelder for andre.

Arbeidsavklaringspenger gis til personer som pga. sykdom, skade eller lyte har fått arbeidsevnen sin nedsatt med minst halvparten mens de får medisinsk behandling, deltar på et arbeidsrettet tiltak eller får annen arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Disse vilkårene gjelder også for studenter. Det at en person ikke klarer å ha deltidsarbeid eller ikke klarer å skaffe seg et passende deltidsarbeid ved siden av et fulltidsstudium, vil dermed ikke gi personen rett til arbeidsavklaringspenger.

Det er Arbeids- og velferdsetaten som, etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, tar stilling til om en person skal prioriteres til arbeidsrettede tiltak og om vedkommende i så fall fyller vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger. Brukere har mulighet for å klage på avslag på søknad om arbeidsavklaringspenger.