Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1595 (2012-2013)
Innlevert: 05.08.2013
Sendt: 06.08.2013
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 19.08.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Dersom en som er bidragspliktig etter Lov om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven), ikke betaler underholdsbidrag til bidragsmottaker, løper det i dag ikke renter på kravet.
Hva er årsaken til at hjemmelen gitt av Stortinget i bidragsinnkrevingsloven § 36 ikke er benyttet og vil statsråden innføre renter på underholdsbidragskrav som overstiger de beløp som dekkes av det offentlige?

Begrunnelse

Formålet med ordinære renter tar utgangspunkt i at tid er penger. Det er tre sentrale formål med renter. For det første selve vederlaget for avståelsen av pengene - leieelementet. For det andre har renter en funksjon som risikopremie for debitors evne og vilje til å betale. For det tredje skal renter gi kompensasjon for inflasjonstapet.
Hva gjelder forsinket betaling, som er tilfellet ved underholdsbidrag, kommer et viktig tilleggsmoment inn, nemlig betalingspressmomentet. Her skiller forsinkelsesrenter seg fra ordinære renter. Betalingspressmomentet får ekstra styrke når det gjelder ufrivillig kreditt, som i disse tilfellene. Betalingspressmomentet bør også i slike tilfeller settes svært høyt, ettersom det er barnets beste som er formålet med bidraget.
I det aktuelle tilfellet bør regjeringen bruke forskriftshjemmelen til å pålegge renter på morens krav tilsvarende forsinkelsesrentene, og for øvrig la forsinkelsesrenteloven gis anvendelse så langt den passer. Bidragspliktige vil uten rentepress ikke ha oppfordring til å betale ettersom andre krav normalt vil ha tung rentebelastning.
Renter vil skape motivasjon til å betale. Bidragsmottaker vil dermed bli styrket gjennom renter, i tillegg til dagens innkrevingsordninger.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Spørsmålet er stilt til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren, men er overført til meg som rette vedkommende for besvarelse.
Alle foreldre har plikt til å forsørge sine barn. I barneloven er det slått fast at dersom en eller begge foreldre ikke bor sammen med barnet, skal det betales faste pengetilskudd til forsørging og utdanning av barnet. Hvor mye man skal betale i bidrag skal være avhengig av den enkeltes økonomiske evne, og ikke av vedkommendes vilje til å betale.
Det er viktig med effektive virkemidler som bidrar til at bidragspliktige faktisk betaler sin andel av det det koster å forsørge barn. Jeg mener derfor at det er ønskelig å etablere en ordning med renter ved forsinket innbetaling av bidrag. I praksis har det imidlertid vist seg å være krevende å få på plass en slik ordning.
Det vil som hovedregel være mer enn en kreditor i saker hvor bidrag innkreves gjennom Arbeids- og velferdsetaten, og hvor bidraget misligholdes. Dels vil bidragsmottakeren være kreditor og dels vil Arbeids- og velferdsetaten være kreditor, gjennom etatens refusjonskrav som følge av utbetalt bidragsforskott. Bidragsmottakeren vil – i en og samme sak – dels kunne være den andre av foreldrene, og dels barnet selv, dersom barnet har fylt 18 år og fortsatt har rett til bidrag. Dette vil både juridisk og praktisk kunne være en kompliserende faktor når innbetalt/inndrevet rentebeløp skal fordeles.
Innføring av renteplikt vil nødvendiggjøre tekniske tilpasninger i Arbeids- og velferdsetatens datasystemer. Som følge av det pågående moderniseringsarbeidet i etaten er det et kapasitets- og prioriteringsspørsmål når en renteordning kan etableres.
Selv om det i dag ikke påløper renter på bidragsgjeld, har NAV Innkreving (NAVI) andre virkemidler som benyttes fortløpende i misligholdte saker. NAVI er såkalt særnamsmann, hvilket innebærer at de kan tvangsinnkreve gjelden, blant annet ved trekk i lønn eller ytelser.
Nytt fra og med mars 2013 er at trekk i lønn rapporteres til Brønnøysundregistrene, som videreformidler dette til kredittopplysningsbyråer. Det medfører at bidragspliktige får en betalingsanmerkning som vil kunne gjøre det vanskelig blant annet å få lån. NAVI kan videre ta utlegg i fast eiendom, bankkonto og lignende for å dekke bidragsgjelden. Begjæring om utlegg kan også sendes til den lokale namsmannen. Hvert år foretar NAVI såkalt skattemotregning overfor en rekke bidragspliktige som ikke betaler bidragsgjelden eller som har lav nedbetaling på gjelden, men som har penger til gode etter skatteoppgjøret. I 2012 anmeldte NAVI 50 personer for å ha evne, men ikke vilje til å betale bidrag.
Avslutningsvis finner jeg grunn til å nevne at det er gitt en forskrift om gebyr ved mislighold av bidrag, som er hjemlet i den bestemmelsen i bidragsinnkrevingsloven som er nevnt i spørsmålet. Dersom den enkelte innbetalingstermin misligholdes, kan det i henhold til forskriften ilegges et gebyr tilsvarende 1/3 av rettsgebyret. Hvis terminbeløpet etter purring ikke er innbetalt innen ny betalingsfrist, kan det i tillegg ilegges et gebyr tilsvarende 1/2 av rettsgebyret. Gebyrordningen ivaretar i en viss utstrekning noen av de samme hensyn som en renteordning vil ivareta, ved at den gir den bidragspliktige et ekstra insitament til å betale.