Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1628 (2012-2013)
Innlevert: 15.08.2013
Sendt: 16.08.2013
Besvart: 23.08.2013 av landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I sommer har det vært en tidvis het debatt da det ble kjent at et sykehus serverte sine pasienter halalslaktet mat uten at man kunne reservere seg mot dette. I Norge er det i liten grad kjent om bruken av halalslaktet mat brukes utenfor private hjem eller i deler av restaurantbransjebransjen.
Kan statsråden redegjøre for retningslinjene for bruk av halalslaktet kjøtt i offentlige institusjoners mattilberedelse, f.eks. barnehager, sykehjem, institusjoner i UH-sektoren og sykehus?

Begrunnelse

Spørreren viser til at det i løpet av sommeren har oppstått en debatt i Danmark etter at det ble kjent at et hospital i Hvidovre utelukkende serverer kjøttprodukter som er halalslaktet.
Halalslakting betyr at dyret som slaktes får hovedpulsårene i strupen kuttes med et raskt kutt, hvorpå dyrekroppen skal tømmes for mest mulig blod. Også luftrør og spiserør skal kuttes over.
Som statsråden sikkert er kjent med er avliving av dyr ved avblødning uten forutgående bedøving forbudt i Norge. Dette forbudet er videreført i dyrevelferdsloven fra 2009, men slaktemetoden tillates, forutsatt at dyrene bedøves.
Statsråden er sikkert kjent med at mange innbyggere i landet er opptatt av dyrevelferd, og at det pågår en debatt også om rituell slakting av dyr. Bruken av kjøttproduktene fra halalslaktede dyr er det mange som har klare reservasjoner mot, og statsråden er sikkert også kjent med at denne diskusjonen dukker opp, og at det er blitt innført merking av varer som er halalslaktet. Blant annet har kjøttprodusenten Gilde hatt slik merking siden 2006.
Men det betyr ikke at merking av halalslaktet kjøtt innebærer at de som vil reservere seg mot å bruke slike produkter, ikke vil bli eksponert for dem. Spørreren er blitt informert om at bruken av halalslaktet kjøtt kan ha en viss utbredelse i det offentlige rom, og at slike kjøttprodukter brukes i mattilberedelse ved offentlige etaters eller institusjoners kantiner eller bespisning. Dette handler både om mat servert til brukere av kommunale tjenester som barnehager og institusjoner for heldøgns pleie og omsorg, institusjoner i universitets- og høgskolesektoren, og i spesialisthelsetjenestens institusjoner.
Ettersom denne informasjonen kan være bygd på indisier og ikke faktisk informasjon, søker spørreren å få klarhet i hvilke regler som praktiseres og hvilke anbefalinger statsråden har gitt på dette området. Spesielt ønsker spørreren å bringe klarhet i om hvilke muligheter brukere av offentlige servicetilbud har for å kunne reservere seg mot å bli servert slik tilberedt mat inneholdende halalslaktede produkter, og om statsråden har gitt føringer til andre departementer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Svar

Trygve Slagsvold Vedum: Som representanten Tybring-Gjedde påpeker i begrunnelsen for spørsmålet, er det i Norge påbudt å bedøve alle dyr før avliving, noe som også gjelder ved religiøs slakting. Forbrukere kan derfor være trygge på at alt kjøtt fra dyr som er lovlig slaktet i Norge, kommer fra dyr som først er blitt bedøvet. Ut fra et dyrevelferdsperspektiv har det derfor ikke vært ansett som aktuelt å kreve merking om slaktemetode på kjøttet.

Dersom noen ønsker kjøtt fra ubedøvde dyr, må dette innføres fra land der slik slakting er tillatt. I EU pågår det en diskusjon om det skal innføres et merkekrav om slaktemetode på alt kjøtt.

Når det gjelder retningslinjer for bruk av religiøst tilpasset mat i institusjoner, er det utenfor mitt ansvarsområde. Generelt legges det i vårt samfunn vekt på at de som har en religiøs overbevisning, kan få ivaretatt sine behov.