Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1642 (2012-2013)
Innlevert: 20.08.2013
Sendt: 21.08.2013
Besvart: 29.08.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Kan finansministeren gjøre rede for de konsekvensanalyser som er gjort i tilknytning til nytt forslag til ny bankregulering på områder som konkurranse mot utenlandske banker, eventuelle konkurransevridende effekter mellom norske banker, fremtiden for sparebankmodellen og distriktsnæringslivets tilgang til kapital, og kan finansministeren svare på når man sikter på å innføre de nye reglene?

Begrunnelse

Finansdepartementet har sendt forslag til "beregningsgrunnlag for egenkapital" i bankene ut på høring. Forslaget er basert på en vurdering av ulike varianter av et reguleringsregime og reguleringer av risikovekter på boliglån som får særlig store konsekvenser for regionssparebankene og som kan sette sparebankens fremtid som selvstendige bankenheter i fare - uten at disse konsekvensene er vurdert.
Flere av de store regionssparebankene har uttrykt bekymring, og Sparebanken Vest har i et høringsdokument pekt på modeller som vil gi den samme styrking av banksektoren som foreliggende forslag, men uten å gå uforholdsmessig ut over sparebankene.
Bakgrunnen for mitt spørsmål er bekymring for at prinsippene som lå til grunn for Sparebanken Vest sitt innspill er ikke vurdert av Finansdepartementet i høringsutkastet, til tross for at både Sverige og de fleste land i Europa har lagt disse til grunn for sine reguleringer.
Jeg frykter nå at Finansdepartementet vil haste innføre et regelverk som vil true norske sparebanker, undergrave mangfoldet i dagens bankmarked og ender opp med en ytterligere konsentrasjon rundt de store bankene uten at denne typen konsekvenser har vært politisk vurdert.
Sparebanker har gjerne en høy personmarkedsandel og følgelig relativt mange boliglån i sin portefølje. Dermed slår den foreslåtte risikovektingen av boliglån spesielt urimelig ut. Høy andel boliglån gjør ikke en sparebank mindre solid bank enn de store forretningsbankene, som har en lavere andel boliglån, men en tilsvarende høyere eksponering på andre områder.
Det nye forslaget til risikovekter på boliglån medfører likevel at kapitalkravene for sparebanker med en høy andel personkunder går uforholdsmessig mye opp, ikke som en følge av økt samlet risiko, men som en følge av at mange av lånene er knyttet til boliglån.
Utfordringene for sparebankene forsterkes ytterligere gjennom sparebankenes unike eiermodell som gjør at egenkapitalkravene ikke kan løses gjennom kapitaltilførsel fra eksisterende eiere uten at sparebankmodellen med et høyt samfunnsmessig eierskap undergraves. Dermed står disse bankene igjen med valget mellom å stramme vesentlig inn på sine utlån eller oppgi sin unike eiermodell.
I tillegg til de åpenbare fordelene ved et mangfoldig bankmarked, er det slik at sparebankene fyller en særlig viktig rolle gjennom sin lokale tilhørighet og sitt lokale engasjement. For eksempel var det i stor grad sparebankene som opprettholdt finansieringen av det lokale næringslivet når de utenlandske bankene kraftig reduserte sine utlån i forbindelse med bankkrisen. Nå ser det ut til å være omvendt: Sparebankene varsler om innstramning mens de utenlandske bankene, som favoriseres gjennom det regelverket på bekostning av de norske, står klare til å ta markedsandeler. Dette er en meget uheldig utvikling, særlig for distriktene, og er kun en konsekvens av de nye reguleringsforslagene.
Sparebankene har spilt en viktig rolle i lokalsamfunnene og i finansiering av små og mellomstore bedrifter i regionene, og det vil derfor være meget uheldig om man slår bena under på sparebankene med en dårlig tilpasset lovendring.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Stortinget har nylig vedtatt lovregler om nye kapitalkrav for norske banker. Reglene trådte i kraft 1. juli 2013.

Finansdepartementet sendte 22. mars 2013, samtidig med at lovforslaget om nye kapitalkrav ble lagt fram, på høring utkast til nye mulige regler for beregning av risikovekter for boliglån som grunnlag for kapitalkrav for de bankene som bruker interne modeller for beregning av kapitalkrav. Det er åtte norske banker, inkludert de fem største sparebankene, som bruker interne modeller for beregning av kapitalkrav («IRB-banker»). 105 norske sparebanker bruker standardmetoden for beregning av kapitalkrav og omfattes ikke av utkastene som har vært på høring.

Som opplyst i høringsnotatet 22. mars 2013 er det et viktig hensyn «at beregnings-grunnlaget for kapitalkrav ikke svekkes sammenlignet med det som følger av dagens regler med Basel I-gulvet».

Som det også er opplyst i høringsnotatet arbeider departementet for likere regler for alle banker som driver virksomhet i Norge, bl.a. gjennom større grad av vertslandsregulering.

Høringsfristen var 30. mai 2013, og departementet har i Revidert nasjonalbudsjett 2013 varslet at det vil komme tilbake til saken høsten 2013.