Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:1649 (2012-2013)
Innlevert: 22.08.2013
Sendt: 22.08.2013
Besvart: 03.09.2013 av arbeidsminister Anniken Huitfeldt

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Kan statsråden gjøre rede for hvilke regler som gjelder for elever som har ytelser fra Nav, og som går på videregående skole med norsk statsstøtte i et EØS-land, og om statsråden mener at det er bedre å henstille unge mennesker til en passiv trygdetilværelse enn å bistå med oppfølging for at de skal bli økonomisk selvhjulpne på sikt?

Begrunnelse

Jeg har blitt gjort oppmerksom på en sak der en ung kvinne har fått innvilget arbeidsavklaringspenger fra Nav, til tross for ung alder. Hun har gjennom livet blitt mobbet av elever og lærere ved de skolene hun har gått på, og hun har byttet skoler på grunn av vedvarende mobbing. Hun har også fått diagnosen ADHD. For at hun skulle klare å fullføre videregående skole, har hun fått mulighet til å ta ett år på en videregående skole i Spania, som har norsk statsstøtte. Hun har klart å fullføre med gode karakterer, og har vist at hun klarer å gjennomføre videregående med ekstra oppfølging i enkelte fag, og gjennom tålmodig innsats fra gode lærere, som har gitt henne trygghet og tro på seg selv. Hun har fått vite fra skolen og sin lege at det er nødvendig at hun tar ett år til, for å gi henne den nødvendige balasten hun trenger for å komme seg videre og for å starte på utdanning som sosionom. Hun har møtt velvilje hos saksbehandlere i Nav, som har innvilget henne et positivt vedtak på at hun kan få ytelsene hun har i Norge, for å fullføre det ene året, som nå er gjennomført. Hun har fått avslag, muntlig når hun har kontaktet Nav på nytt, og fått beskjed om at hun i stedet kan søke om ung ufør, noe hun ikke vil. Hun opplever møtet med Nav som ubehagelig, og opplever en nedlatende holdning overfor hennes måte å komme seg videre i livet på, og bli selvhjulpen. Hun har også et lite barn, slik at hennes mål er å klare seg selv, og ta videre utdanning som fører til en jobb. Når Nav leder i samtale med vedkommende, velger enkleste utvei og ber henne om å søke ung ufør, er det etter min oppfatning noe som er galt i Nav sin måte å arbeide på, for å få unge mennesker ut i aktivitet og utdanning. Å henstille unge mennesker til en passiv trygdetilværelse mot sin vilje, i stedet for å oppmuntre til aktivitet, er ikke måten Nav skal arbeide på.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Jeg forstår spørsmålet slik at det kommer som en følge av saken representanten refererer til i begrunnelsen, og som gjelder arbeidsavklaringspenger ved utdanning i utlandet. Jeg velger derfor å redegjøre for reglene knyttet til arbeidsavklaringspenger og utenlandsstudier i et EØS-land. Norge har som EØS-land forpliktet seg til å følge EUs regelverk om koordinering av trygderettigheter, jf. EUs forordning EØF 1408/71.
Alle som henvender seg til et NAV- kontor og som ønsker bistand for å komme i arbeid, har rett til å få vurdert sitt behov for bistand. Brukere som får fastslått at de har et bistandsbehov, har rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan de skal komme i arbeid (aktivitetsplan). Arbeids- og velferdsetaten har et vidt spekter av virkemidler som kan brukes for å få folk i arbeid. Arbeidsrettede tiltak skal være nødvendige og hensiktsmessige for at den enkelte bruker skal kunne komme i arbeid. Arbeidsrettede tiltak tildeles av Arbeids- og velferdsetaten innenfor rammene som følger av forskrift om arbeidsrettede tiltak, bevilgningene over statsbudsjettet og føringene i de årlige tildelingsbrevene til Arbeids- og velferdsetaten.
Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig folketrygdytelse som skal sørge for inntektssikring til brukere som på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand for å komme i arbeid. Arbeidsavklaringspenger kan ytes mens bruker er under aktiv behandling, under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak, under arbeidsutprøving mm. Det er et vilkår for rett til arbeidsavklaringspenger at bruker oppholder seg i Norge. Arbeidsavklaringspenger kan likevel gis til et medlem som i henhold til sin aktivitetsplan deltar på et arbeidsrettet tiltak i utlandet. Dersom et arbeidsrettet tiltak i utlandet er godkjent etter forskrift om arbeid om arbeidsrettede tiltak mv., kan bruker motta arbeidsavklaringspenger under gjennomføringen av tiltaket. Når denne muligheten er åpnet, blir det avgjørende om det er behov for/nødvendig og hensiktsmessig å gjennomføre det arbeidsrettede tiltaket i utlandet for å bli i stand til å skaffe seg eller beholde arbeid som bruker kan utføre. Utdannelse kan i enkelte tilfeller være et slikt tiltak. Utdanningen må forutsetningsvis være godkjent som kvalifisering til arbeid i Norge, og det må ikke finnes tilsvarende godkjent tilbud i Norge. Det er Arbeids- og velferdsetaten som foretar den konkrete vurderingen av nødvendigheten/hensiktsmessigheten av det arbeidsrettede tiltaket.
Jeg er enig med representanten i at det alltid er best at utsatte unge som står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv, er i aktivitet og blir fulgt opp av Arbeids- og velferdsetaten med hensiktsmessige tiltak. Jeg vil i denne sammenheng vise til Meld. St. 46 (2012-2013) Flere i arbeid, som regjeringen nylig har lagt fram.
Jeg vil for øvrig gjøre oppmerksom på at jeg kjenner til saken representant Thorsen sikter til. Jeg er nylig blitt informert om at vedkommende etter ny vurdering i Arbeids- og velferdsetaten har fått godkjent andre året på skolen i utlandet.